Sortmagi-ritualer blant høysosieteten som involverer barne-trafficking, barnesex og barneofringer

Denne artikkelen innledes med tematikk som indikerer at sortmagi-ritualer som involverer barne-trafficking, barnesex og barneofringer, blir praktisert i dag blant høy­sosieteten (punktene 1-6). For å eksemplifisere at denne praktisering ikke er begrenset til mer eller mindre anonyme personer fjernt fra nyhetsbildet, rettes fokus på Bill og Hillary Clinton, samt på John Podesta som var stabssjef i Det hvite hus under president Bill Clinton 1998–2001, samt var leder for Hillary Clintons president­kampanje i 2016. At det er representanter for Demo­kratene som fokuset her rettes mot, er tilfeldig; denne artikkelen har ingen partipolitisk motivasjon eller agenda. I Punkt 7 knyttes trådene i punktene 1-6 sammen. I Punkt 8 presenteres et ganske annet perspektiv, nemlig et ET/alien-perspektiv på hvem som responderer på sortmagi-ritualene, og hva disse respondernes agendaer kan være.

Innhold:

1)  Rykter om at Hillary Clinton og John Podesta var involvert i sort magi og barneofringer

2)  Tre personer som kunne avsløre Clintons kobling til barne-trafficking «begår selvmord» i juni 2018

3)  Barneofringer til Molok, som trening til psykopati?

4)  En midlertidig oppbevaringsleir for barne-trafficking oppdaget?

5)  Forbrytelsene til den ‘psykiske kirurgen’ John of God

6)  Demokratene vil liberalisere abortloven ytterligere

7)  ZetaTalk knytter de foregående trådene sammen

8)  Er aliens underlagt kosmiske lover for hva de kan tillate seg overfor mennesker?

1) Rykter om at Hillary Clinton og John Podesta var involvert i sort magi og barneofringer

I oktober-november 2016 kom flere mediaoppslag relatert til WikiLeaks’ publisering av hackede eposter som indikerte at Hillary Clinton og John Podesta var involvert i ritualer som inkluderte pedofili og barneofringer. Denne saken fikk til slutt det formelle (og misvisende) navnet Pizzagate conspiracy theory, etter at en 28 år gammel mann, Edgar Maddison Welch, den 4. desember 2016 avfyrte tre skudd mot en pizzeria. Hans formål var å undersøke om det var noe hold i disse ryktene rundt Clinton og Podesta. Etter denne hendelsen ble «teorien» latterliggjort og debunket i Establishment-media.

• InfoWars (4/11-2016): Spirit Cooking”: Clinton Campaign Chairman Practices Bizarre Occult Ritual. Dette artikkelen refererer bare til en invitasjon som John Podesta mottok fra den serbiske performance-artisten Marina Abramovic. Hun arrangerer jevnlig et ritual opprinnelig designet av Aleister Crowley, kalt Spirit Cooking.

Marina Abramovic

• InfoWars (4/11-2016): Art Depicting Cannibalism Hangs in Podesta’s Campaign Office.

På John Podestas kontor henger et bilde av to personer som forbereder seg på en spise en tredje person.

• InfoWars (4/11-2016): Flashback: Hillary Labeled ‘High Priest,’ ‘Goddess of Occult’ in Guccifer Letter.

• InfoWars (5/11-2016): Law Enforcement Begs World: Read Hillary Emails to Find Child Rape Evidence. Om diverse eposter tilhørende Clinton Campaign-nettverket der kodespråket kan tolkes som aktiviteter relatert til pedofili og barnesex-trafficking. Betyd­ningen av kodespråket ble gransket av FBI.

Etter flere slike media-oppslag og spørsmål som ble sendt inn til ZetaTalk, kom til slutt en respons i ZetaTalk Chat 12. november 2016:

“Er John Podesta, Hillary Clintons tidligere presidentkampanjeleder, involvert i okkulte ritualer? Ja, sataniske ritualer er ikke noe nytt, da [åndelige] vesener som opererer under Det selviske prinsipp (‘Service-to-Self’) gir løfter om belønninger som de ikke kan levere til de [mennesker] som deltar. Menneskeofringer, særlig av uskyldige, blir oppmuntret, likeså seksuell misbruk av barn. De som i tjeneste av Det selviske prinsipp gir slike råd, mottar to ting – sjelen til de praktiserende, som blir mindre empatisk og mer tilbøyelig til maktbegjær gjennom deres handlinger, og sjelen til ofrene som føler seg hjelpesløse og forlatte.

Både Hillary og Bill Clinton har blitt kalt sosiopater, da deres behandling av andre – sex-partnere så vel som forretningsforbindelser – har vært hovmodig. Det har blitt påstått at Hillary har vært ansvarlig for døden til over 100 personer, men tallet er langt høyere. The Clinton Foundation overfører ca. 10 % av deres fond til genuint veldedighetsarbeid, mens resten av donasjonene går til personlig bruk. Hillary valgte Podesta da de har samme karakter. De begjærer makt, og opplevde at deres tidligere praktisering [av svarte­kunst] plasserte dem på en vei som ledet dem trygt frem til Det hvite hus.

Da de opplevde at de ble belønnet for deres tidligere okkulte praktisering, satte både Hillary og Podesta opp tempoet, og ble uforsiktige i deres epost-korrespondanser og vedlagte fotos. Ja, denne affæren var like grusom som New York Police Department og offentligheten mistenkte. Da eliten er flink til å skjule sine spor med bestikkelser og drap, vil trolig verken Hillary eller Podesta bli tiltalt, men de vil garantert ikke lykkes i deres bestrebelser på å ta makten. Hillary møtte veggen, og Podesta har blitt eksponert. Deres belønning er ikke rikdom og makt, men å forvente et liv på en ‘Prison Planet’ i fremtiden. Som nykommere kommer de til å bli misbrukt, i hendene på meget grusomme overherrer.»

2) Tre personer som kunne avsløre Clintons kobling til barne-trafficking «begår selvmord» i juni 2018

I løpet av fire dager, 5.-8. juni 2018, dør tre kjente personligheter, angivelig har de begått selvmord. De tre var svært suksessfulle mennesker som hadde et rikt og meningsfullt liv.

• Kate Spade (55), amerikansk motedesigner, døde 5. juni 2018.

Kate Spade

• Inés Zorreguieta (33), psykolog som arbeidet for den argentinske presidentens kontor, samt var søster av dronning Máxima av Nederland, døde 6. juni 2018.

Inés Zorreguieta

• Anthony Bourdain (61), amerikansk kokk, tv-programleder og forfatter, døde 8. juni 2018.

Anthony Bourdain

 

De tre mystiske dødsfallene ble kommentert i ZetaTalk 30. juni 2018:

“I deres beste alder, i god helse, med suksessfulle karrierer og godt likt av alle som kjente dem, bestemte tre personer tilsynelatende å henge seg selv, alle i løpet av samme uke. I hvert fall to av dem ble funnet hengt på den samme rituelle måten, med et rep knyttet til dørhåndtaket og kastet over dørens overside. Hva hadde de til felles? Kate Spade arbeidet for the Clinton Foundation på Haiti, der mange foreldreløse barn forsvant. Anthony Bourdain var gift med en kvinne som hadde anklaget Harvey Weinstein for voldtekt, og Weinstein var selvsagt nær venn av Hillary Clinton.

De ble drept for å stilne dem, da etterforskningen rundt rituell barneofring begått av eliten kom stadig nærmere de rike og mektige på toppen. De som visste, og som ikke selv var deltakere, var sårbare, særlig da de satt inn med spesifikke detaljer som de kunne gi til etterforskerne. Et hint om årsaken til Kate Spades dødsfall er rottemasken som hennes ektemann modig gikk rundt med på gatene etter hennes død, en maske med et rødt skjerf rundt halsen. På denne måten uttrykte han at hun ble drept fordi hun ville sladre til myndighetene [eng.: ‘rat out’] om Clinton-parets virksomhet.

Hva med søsteren i Argentina til Nederlands dronning Maxima? Hun hadde deltatt i samværet rundt sin aldrende far før han døde, og da de som nærmer seg døden gjerne bekjenner sine synder, hadde hun lært sannheten om hva som skjedde med de mange argentinske barna som hadde forsvunnet. Mange antar at de ble adoptert, men de fleste ble solgt til rike som tilba Molok. Detaljene rundt dagens moderne nettverk, særlig blant de kongelige i Europa, ble hvisket i øret til unge Ines, som derfor også ble stilnet.”

Også en fjerde person som kunne ha avslørt Clintons kobling til barne-trafficking, døde på mystisk vis, den 13. november 2016, angivelig pga. selvmord. For mer om denne saken, se artikkelen Monica Petersen Killed for Investigating Clinton-Related Sex Trafficking in Haiti? (Snopes.com, 18/11-2016), samt Hillary Clinton’s Scandalous Conduct in Haiti (TRUTH about Hillary Clinton, 17/11-2017).

3) Barneofringer til Molok, som trening til psykopati?

ZetaTalk ga en kommentar ang. barneofringer til den gammeltestamentlige avguden eller demonen Molok i ZetaTalk Chat 31. mai 2018:

“Menneskeofringer har forekommet gjennom hele menneskehetens historie og i kulturer verden over. Dette er en utvidelse av forsøket på å berolige, på alle mulige vis,  den guddom som har blitt forarget. Å straffe en syndebukk, som f.eks. å brenne en heks på bålet, oppstår fra frykt og vrede knyttet til omstendigheter som samfunnet ikke kan forklare. Dersom vulkanen er urolig, kast noen jomfruer oppi. I fortidens judeokristne dager var det å ofre et lam vanlig, likeså tilbedelsen av Gullkalven. Dersom et lam ikke var tilstrekkelig, ble det førstefødte barnet vurdert.

Men den nåværende rykteflom omkring djeveldyrking er ikke forårsaket av forsøk på å avlede ulykker eller å berolige en hevngjerrig guddom. Molok har blitt gjenintrodusert i moderne tid i et forsøk på å herde de som har valgt å tjene Det selviske prinsipp. Ingen gjerning fjerner empatien hurtigere enn et sadistisk drap av et barn, og særlig når drapet skjer under forløpet av en voldtekt. Dominering, total kontroll over andre, og overtaket til ens egen seksuallyst får råde, mens en hver form for empati elimineres.

Da New World Order-forkjemperne satte seg fore at de skulle kontrollere verden i Etter­tiden, dvs. etter den kommende jordskorpeforskyvningen, la de planer utover en tredje verdenskrig. De trengte herdete kapteiner under Det selviske prinsipp til å tjene i deres rekker, som kunne smile og le til kameraene mens de innvarslet de verste omstendigheter for uskyldige. Regulær praktisering av barneofring, som forekom og fortsatt forekommer blant disse forkjemperne, sikret at ingen av dem gled over i retning av empati og anger. De som viste slike tilbøyeligheter ble selv ofret ved henrettelse.»

Et barn ofres til Molok. [Illustrasjon fra 1897 Bible Pictures and What They Teach Us av Charles Foster]

4) En midlertidig oppbevaringsleir for barne-trafficking oppdaget?

Tidlig i juni 2018 var det flere oppslag i media om at en borgervernsgruppe hadde kommet over en mennesketom leir med en bunker under bakken nær Tucson, Arizona, der diverse funn tydet på at barn hadde blitt holdt fanget og seksuelt misbrukt. Det lokale politiet i Tucson avviste alle slike tolkninger, og mente at dette bare var en leir for hjemløse.

• MailOnline (5. juni 2018): Vigilante veterans group claims they have uncovered a ‘child sex trafficking camp’ with a ‘hidden bunker of stuffed toys’, a ‘rape tree’ and a branch etched with the name ‘Maddie’.

• GatewayPundit (3. juni 2018): US Veterans Uncover Underground Bunker Possibly Used for Child Trafficking Camp In Arizona.

Disse oppslagene ble kommentert i ZetaTalk 30. juni 2018:

“Forklaringen til lokal media og politi, at dette var en leir for hjemløse, er på overflaten plausibel, bortsett fra flere åpenbare spor som ikke passer inn i det scenariet. Hjemløse personer etterlater seg ikke klær, leketøy og barnevogner. De har få eiendeler og verdsetter dem. Eiendeler så som såpe og dyresjampoer ville de ha tatt med seg. Leiren  ser ikke forlatt ut, den ser ut som om gjentatt bruk er forventet. En leir for hjemløse ville lokalbefolkningen ha kjent til, da de hjemløse ønsker å bli matet, de tigger, og noen ganger shopper de, uttært, herjet og uvasket. Likevel, forstaden på andre siden av motorveien, var uvitende om denne leiren, og selv borgervernsgruppen hadde ikke hørt rykter om den.

Lokalisert i et industriområde, inne i tett skog langs en elvebredd, og med en hektisk super-motorvei som skilte leiren fra boligområdene – dette var svært privat. Dette var faktisk en midlertidig oppbevaringsplass for barn som hadde blitt smuglet inn fra Mexico og Sentral-Amerika. Slike barn – spebarn og smårollinger – ble dopet ned så de kunne være stille, og etter som bestillinger kom inn ble de pakket inn i varebiler og fraktet til andre steder. Molok-tilbederne, rike og berømte, bestilte ofte et dødt legeme for Spirit Cooking. I disse tilfellene ble ekstrahering av Adreno­chrome fra det vettskremte barnet og den rituelle voldtekten gjennomført ved leiren. [RKM: adrenochrome synes å være en kjemisk substans som ekstraheres fra kroppen, og som angivelig er sterkt hallusinatorisk].

Da de som drev denne leiren ikke forventet å bli oppdaget, langt mindre etterforsket, var dette en mulighet for lovens håndhevere til å arrestere dette nettverket mens deres krimi­nelle aktiviteter pågikk. Det er vanskelig å bevise de rike og berømtes deltagelse i Molok-grusomhetene. Vitnesbyrd fra andre deltagere regnes ikke som juridisk fellende. Fellende bevis må derfor skaffes fra traffickerne mens de blir fanget med varene. Imidlertid, hvis de samarbeider med politiet, frykter de å bli drept. Men infiltrasjon har forekommet, og det var på denne måten at den nevnte borgerverngruppen oppdaget leiren. Flere oppdagelser vil komme. De rike og berømte vil stoppe deres praktisering i frykt for å bli oppdaget.»

5) Forbrytelsene til den ‘psykiske kirurgen’ John of God

Den 12. desember 2018 ble den brasilianske healeren João Teixeira de Faria (77) – verdenskjent under navnet John of God – arrestert, tiltalt for å ha seksuelt misbrukt kvinner. Opprinnelig hadde tolv kvinner stått frem med påstander om å ha blitt misbrukt, men etter at dette ble kjent i media kom det i løpet av 30 timer over 200 klager fra andre kvinner, fra ni forskjellige brasilianske delstater, som hevdet at også de hadde blitt seksuelt utnyttet. To dager etter arresta­sjonen sto også Farias datter, Dalva Teixeira (49), frem i media og kalte ham ‘et monster’. Hun hevdet at hun i flere år hadde blitt seksuelt misbrukt av ham [«My father is a monster» (Medium, 14. desember 2018)].

João Teixeira de Faria (John of God).

 

Faria hadde siden 1978 drevet med såkalt psykisk kirurgi, som mest praktiseres på Filipp­inene og i Brasil. Han oppnådde internasjonal berømmelse etter først å ha blitt positivt omtalt i et Oprah Winfrey-show i 2010,  og så i et nytt Winfrey-show i mars 2013 etter at Winfrey hadde besøkt ham i Brasil.

Anklagene om seksuelt misbruk av hundrevis av kvinner, samt av sin egen datter, var imidlertid bare for et et uskyldig forspill å regne, i forhold til de kommende anklager. Faria er nå anklaget for massemord, baby trafficking, og for å ha drevet den største barnesex-ringen noensinne i Brasil. En av hans klienter var Bill Clinton, men det er ennå ikke opplyst hvilke tjenester Clinton har kjøpt.

Den brasilianske aktivisten Sabrina Bittencourt (38), som begikk selvmord i Spania bare noen dager etter at hun hadde anklaget Faria, hevdet at han drev en sexslave-gård der unge jenter ble holdt fanget for å føde barn som så ble solgt til det svarte markedet i Europa, Australia og USA for 15.000-40.000 pund. Etter ti års tjeneste ble disse kvinnene drept.

• NewsPunch (2. februar 2019): Bill Clinton’s Faith Healer Arrested for Running Biggest Ever Child Sex Ring.

• DailyMail (4. februar 2019): Woman behind the arrest of faith healer John of God after claiming he was running a ‘sex slave farm’ commits suicide at her home in Barcelona.

6) Demokratene vil liberalisere abortloven ytterligere

Lederne for Demokratene (USA) arbeider nå for en føderal lovgivning som trumfer de fleste restriksjonene i delstatene når det gjelder kvinners rett til selvbestemt abort i tredje trimester (ukene 28-39). Sammenlignet med Norge er USAs føderale abortlov svært liberal, selv om mange av delstatene riktignok har diverse restriksjoner når det gjelder muligheten for abort i tredje trimester.

I Norge sier loven at kvinnen selv tar «den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd såfremt inngrepet kan skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke og tungtveiende medisinske grunner ikke taler mot det» (LovData: Lov om svangerskapsavbrudd [abortloven]). Dette betyr at inngrepet må skje i løpet av første trimester (ukene 1-11).

Demokratenes begrunnelse for å ville endre loven slik at kvinner står mest mulig fri til selv å kunne velge abort også inne i tredje trimester, er at dette er i liberalismens ånd, der individet og ikke staten skal bestemme. I de to amerikanske delstatene New York og Virginia har en slik liberalisering allerede blitt innført.

Virginias guvernør Ralph Northam (D) foreslo i et intervju at den nye liberaliseringen kunne tillate en lege å nekte et nyfødt barn medisinsk pleie, dersom legen fant dette riktig ut fra en helhets­vurdering. Det kan her nevnes at den finske bioetikeren Joona Räsänen argumenterer for at foreldre skal ha rett til «etter-fødsel abort», hvilket folk flest vil kalle spebarnsdrap.

For mer detaljer om Demokratenes forsøk på å liberalisere abortloven ytterligere, se artikkelen Democrats Overplay Their Hand on Abortion (The Atlantic, 4. februar 2019).

7) ZetaTalk knytter de foregående trådene sammen

På spørsmål rundt oppslagene i media om skandalene knyttet til den arresterte brasilianske healeren João Teixeira de Faria (John of God), ga ZetaTalk en kommentar 6. februar 2019. Denne kommentaren knytter alle de foregående trådene sammen.

“Er det en forbindelse mellom at myndighetene slo ned på baby-trafficking for Molok-tilbedelse, og det plutselige pushet for at kvinner skal kunne abortere sent i svangerskapet i delstatene New York og Virginia? Dersom babyene som kreves for å kunne ofre til Molok ikke er tilgjengelige fra Mexico fordi Trump stopper trafikken ved den sørlige grensen, eller fra Brasil fordi nettverk som John of God-svindelen blir avslørt og stoppet, da må babyene vokse opp innenlands. Det er verdt å merke seg at de nye tredje trimester-lovene tillater en enkelt lege å erklære at moren er psykisk plaget (‘mental distress’), og dermed kan legen ‘abortere’ en baby selv om moren er i fødsel ved full term. Babyen blir så ‘gjen­opplivet’ og fjernet, og en levende fødsel blir aldri registrert.

Et annet knutepunkt er forbindelsen til Demokratiske personligheter så som Bill Clinton og Oprah Winfrey, som begge fremmet John of God. Hillary og Podesta var solid knyttet til den Spirit Cooking som Molok-tilbederne var involvert i. Selv om slike [nå avslørte] personer blir tiltalt av militære domstoler, gis de tillatelse til begrensede offentlige opptredener under bevoktning, da Trumps junta anser deres kriminelle handlinger som for sjokkerende for almenheten til å ta innover seg. Rettsforfølgelsen av de som er involvert i trafficking av mennesker pågår nå, til tross for støtten som disse fikk fra de rike og politisk mektige.»

8) Er aliens underlagt kosmiske lover for hva de kan tillate seg overfor mennesker?

Når personer som tilhører høysosieteten, og som attpåtil er internasjonale kjendiser, risikerer livslange straffer og ‘evig fordømmelse’ av almenheten dersom deres aktiviteter knyttet til sortmagi-ritualer (som involverer barne-trafficking, barnesex og barneofringer) skulle bli kjent, er det naturlig å spørre hva de «får igjen» for slik praktisering, bortsett fra ‘mørk spenning’ og tilfredsstillelse av diverse perversjoner. Mer konkret: Bringer sortmagi-ritualene, som f.eks. barneofringer til Molok, dem i kontakt med åndelige vesener som gir dem løfter om hjelp?

Ifølge ZetaTalk er svaret JA. Alle mennesker som mentalt sender ut et kall, eller en bønn, blir registrert, og kan motta en respons som i det minste underbevisstheten fanger opp. Hvem som svarer på kallet eller bønnen, avhenger av senderens intensjon. Kall med uselvisk intensjon kan resultere i respons fra uselviske ånder eller aliens, mens kall med selvisk intensjon kan resultere i respons fra selviske ånder eller aliens. Selviske aliens har lov til å lyve, og har lov til å gi løfter som de ikke har noen intensjon om å oppfylle. I unntakstilfeller har selviske aliens også lov til å overføre teknologi, som f.eks. romskip, men bare på den betingelse at teknologien ikke fungerer og ikke kan dekodes av menneskene (hvilket gjør gaven verdiløs).

Ifølge ZetaTalk sender selviske aliens fra andre planeter sine underordnede til Jordens åndelige plan for å influere mennesker i selvisk retning. Det eneste formålet med dette, er å få flere menneskelige sjeler (enn de normalt 5-7 % som av egen fri vilje velger å gå ‘den selviske vei’) til å reinkarnere i deres neste liv til selviske planeter der strengt dominans-hierarki og psykopati/sosiopati er normen. ZetaTalk kaller slike planeter for «Prison Planets». Denne agendaen kan gjerne kalles for «høsting av sjeler».

ZetaTalk er, så vidt jeg vet, den eneste kilden som har presentert en detaljert, åndsvitenskapelig kosmologi der menneskets sjelelige evolusjon til slutt når et punkt der sjelen må velge mellom den selviske vei og den uselviske vei. Hva sjelen velger, bestemmer hvilken type planet sjelen reinkarnerer til i neste liv. Den selviske, evolusjonære vei strekker seg meget langt, i hvert fall hva kognitiv og teknisk utvikling gjelder, med mulighet for hundrevis om ikke tusenvis av inkarnasjoner, men den har sin endestasjon. Sjelen vil da enten stagnere, eller gradvis gjennom­gå en dyp transformasjon slik at den senere kan overføres til uselviske planeter.

ZetaTalk har mange kommentarer om de to veiene, og om diverse okkulte fenomener som de forklarer detaljert ut fra sin egen kosmologi. Til slutt her en kommentar fra ZetaTalk 31. desember 2018:

“Reglene som styrer aliens’ kontakt med mennesker er slik at både de som tjener Det uselviske prinsipp og de som tjener Det selviske prinsipp, kan respondere på et kall fra mennesker, og i hovedsak konsultere med dem, gi råd. Ingen fysisk interaksjon eller manipulering med mennesker er tillatt. Visitter for begge grupper tillates å forekomme på romskip eller i private settinger, så midlertidig transport av mennesker er tillatt. Selvsagt, pga. Element of Doubt-regelen som har vært innført siden Roswell-hendelsen, kreves av begge gruppene at kontakt bare skjer via menneskets underbevissthet. Før Roswell-hendelsen hadde menn­esket dagsbevisst kontakt med aliens.

Utenom disse grunnreglene, tillater ‘Council of Worlds’ visse manipuleringer med objekter av dem som tjener Det uselviske prinsipp. De gis tillatelse til utføre UFO-shows, besørge beskyttelse og healing for bestemte nøkkelpersoner tilhørende menneskeheten, utvikle en ny hybrid zeta/menneske-art, og sørge for at en åndelig balanse [mellom de selviske og de uselviske krefter] råder på Jorden, som jo fungerer som en skole for unge sjeler. I alle disse tilfellene er tillatelse fra ‘Council of Worlds’ påkrevd. De som tjener Det selviske prinsipp blir aldri gitt disse rettigheter.»

Tre ZetaTalk-portaler

• Science.
• Density.
• Orientation.

Trond Skaftnesmo: «Evolusjonens kilder» (2017)

Denne artikkelen er delvis en bokanmeldelse, og delvis brukes anmeldelsen som et springbrett for å presentere egne og andres idéer om evolusjonen. Jeg linker mye til Wiki-artikler. Dette skyldes ikke en naiv tro på at Wikipedia er nøytral, objektiv og korrekt. Wikipedia har som sin slagside alltid å måtte fremme den akademiske mainstream-versjonen og den offisielle konsensus som sin egen «standard». Wiki-artikler som presenterer alternative (og konspira­toriske) teorier gis derfor alltid en negativ vridning, og det som presenteres blir gjerne stemplet som pseudovitenskap. Dette gjelder generelt også Wiki-artikler relatert til evolusjons­biologi, der nydarwinisme representerer standarden og alle alternative idéer og teorier gis en negativ vridning. Så denne negative vinklingen må leserne være årvåkne for. Når jeg likevel linker så mye til Wiki-artikler, så er formålet med det å gjøre denne artikkelen ikke lengre enn absolutt nødvendig, samt at selv de negativt vridde Wiki-artiklene som regel er ganske informative.

Introduksjon

Trond Skaftnesmo (født 1959) er en norsk skribent, filosof, samfunnsdebattant og antroposof. Han er utdannet naturforvalter fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og tok hovedfag i filosofi ved Universitetet i Oslo. Skaftnesmo var leder ved Institutt for Steiner­pedagogikk i Oslo i perioden 2003-2007. Han har siden 1990 vært lærer ved Steinerskolen i Haugesund. Skaftnesmo har utgitt en rekke bøker, blant dem Frihetens biologi (2000), Genparadigmets fall (2005), Bevissthet og hjerne (2009), Folkefiender (2012) og Evidens­basering – Det nye sannhetsmaskineriet (2013).

Trond Skaftnesmo

I 2017 kom Skaftnesmos 11. bok, Evolusjonens kilder – fra artenes opprinnelse til artenes forbindelse (Flux Forlag). Boken er på åtte kapitler fordelt på 262 sider, pluss biografisk informasjon om hans viktigste inspirasjonskilder, samt litteraturliste, ordforklaringer og person­register. Boken er godt strukturert, språket er godt og formuleringene er meget presise. Bokens vanskelighetsgrad må sies å være høy, men forfatteren gjør sitt beste for å hjelpe leserne igjennom, samt at det primært vil være dem som synes at evolusjonsbiologi er spennende som kommer til å kjøpe boken. Selv darwinistiske professorer i evolusjonsbiologi vil antagelig finne mye nytt og spennende i denne boken, da Skaftnesmo støtter seg mye til antroposofiske, tyskspråklige professorer i evolusjonsbiologi.

Skaftnesmos formål med boken har vært å presentere et helhetssyn på «evolusjonens kilder» som integrerer de darwinistiske årsaker (tilfeldige mutasjoner + det naturlige utvalg) som han aksepterer gir et viktig bidrag til mikroevolusjon (spesialisering og artsdannelse) med idémessige årsaker (arketyper) som han mener er ansvarlig for det jeg selv vil kalle megaevolusjon (dannelsen av nye klasser og rekker). Skaftnesmo fremmer det som kan kalles en «typologisk evolusjonsteori». Et viktig bidrag til denne var den kvalitative naturforståelse som ble utviklet av Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832), herunder ikke minst hans metamorfoselære. Goethes idéer ble videreutviklet av antroposofiens grunnlegger Rudolf Steiner (1861-1925), og er senere blitt videreutviklet, oppdatert og integrert med de nyeste forskningsinnsikter av flere biologer, deriblant Wolfgang Schad, Bernd Rosslenbroich, og Christoph J. Hueck.

Kap. 1: Om tidskorset: fire innfallsvinkler til å forstå evolusjon

TS innleder med noen filosofiske refleksjoner rundt fenomenene tid og bevissthet, som figura­tivt blir oppsummert av tidskorset. Det er snakk om tidens fire aspekter; fortid, nåtid, fremtid og det tidløse eller «det evige nå», som TS kaller det.

Beskrivelsen av hvordan vår bevissthet er relatert til tidens fire aspekter, var temaet for et foredrag av Rudolf Steiner i 1910. Han snakket i dette foredraget ikke om evolusjon. Den koblingen var det først Chr. J. Hueck som gjorde i boken Evolution im Dobbeltstrom der Zeit (2012). Han forsøker der å vise at tidskorset gir fire innfallsvinkler til en helhetlig forståelse av evolusjonen.

Kap. 2: «Mål og mening i evolusjonen»

a) Hvordan vitenskapen gjorde universet meningsløst. TS nevner at naturvitenskapen har lagt til grunn en metodologisk naturalisme, hvilket i sin tur avføder en ontologisk naturalisme. Aforistisk uttrykker han det slik:

Vi gikk ut i verden med en meterstav; og se:
Verden viste seg å være lutter lengde!

Vitenskapen og evolusjonsbiologiens kastrering av universet for evt. metafysiske kvaliteter og verdier, der de etablerer som dogme at universet er absolutt meningsløst, kun styrt av materielle tilfeldigheter, sier ingenting om Kosmos. Men denne kastrering sier noe om hvilken kognitiv fallgrube vitenskapen lenge har vært offer for, med anti-vitenskap som resultat.

 

b) Fossilarkivet støtter ikke darwinistisk teori. Den darwinistiske gradualisme-hypotesen forutsier for det første at livets mangfold i evolusjonær tid skulle ha utfoldet seg som et tre, med noen få stamformer (rekker og klasser) nederst. Med tiden skulle det vokse ut stadig flere grener og kvister (arter og rekker), og til slutt skulle treet øverst ha et temmelig buskete utseende. I stedet oppsto alle de større dyregruppene plutselig for ca. 530 millioner år siden, kjent som den kambriske eksplosjon.

Den darwinistiske gradualisme-hypotesen forutsier videre at nye arter skulle ha oppstått jevnt og gradvist, mens fossilarkivet indikerer det stikk motsatte: lange tidsintervaller der intet skjer etterfulgt av bråe og store sprang. På Darwins tid kunne dette «utilfredsstillende» fossilarkivet unnskyldes ved at det var svært ufullstendig, men den unnskyldningen er ikke lenger aktuell. I 1977 kom Stephen J. Gould og Niles Eldredge med deres skjellsettende artikkel Punctuated Equilibria, som punkterte darwinistenes håp om kommende fossilfunn som ville harmonisere empirien med teorien (Wiki: Punctuated equilibrium).

 

c) Om Aristoteles’ fire årsakskategorier. TS presenterer Aristoteles’ fire årsakskategorier, og angir hvordan disse kan brukes som fire vitenskapelige perspektiver og analytiske undersøkelses­­redskaper til å forstå liv og evolusjon. Dette ble temmelig abstrakt-filosofisk for meg.

 

Kapitlene 3-7: Evolusjonære megatrender

I kapittel 3 diskuteres neoteni, en evolusjonær trend, som er spesielt tydelig blant primater og som kulminerer i mennesket. I kapittel 4 diskuteres to evolusjonære trender karakterisert ved økt grad av biologisk kompleksitet og økt grad av autonomi. De to trendene representerer to linjer i evolusjonens progresjon.

Darwinismen kan ikke forklare noen av disse evolusjonære trendene på en tilfredsstillende måte. Darwinismens talsmenn ignorerer derfor i stor grad disse trendene, og avviser på det sterkeste at metafysiske prinsipper kan være deres årsaksforklaring. Disse evolusjonære trendene krever imidlertid en årsaksforklaring.

I kapitlene 5-7 diskuteres «det trehetlige mønster» som angivelig er under utfoldelse i hele virveldyr­gruppen og som foreløpig har kulminert i mennesket. TS viser hvordan dette mønsteret har manifestert seg i naturen og blitt diskutert i faglitteraturen.

Av pedagogiske grunner vil jeg anbefale at kapitlene 3-7 leses i denne rekkefølgen: 4-3, 7-6-5.

Kap. 4: Evolusjonens progresjon

a) Hva menes med «evolusjonens progresjon»? TS oppsummerer kort hovedtrekkene i evolusjonens progresjon:

«Det store mønsteret i fossilrekken viser en utvikling fra små og enkle livsformer til større og mer komplekse: Først prokaryoter (bakterier) så eukaryoter (som amøber), deretter flercellede virvelløse dyr, som svamper og nesledyr, bløtdyr og pigghuder. De første ryggstrengdyrene – forløperne til virveldyrene – var der fra tidlig kambrium. I løpet av oldtiden (paleozoikum) følger vi så utviklingen av brusk- og benfisker, amfibier og reptiler. Fugler og pattedyr dukker først opp i Jordens mellomtid (mesozoikum)…

Ernst Mayr (1904-2005), en av 1900-tallets ledende ny-darwinister, beskrev progresjonen i evolusjonen slik:

«Hvem kan nekte for at det i store trekk er fremskritt fra prokaryotene, som dominerte livet for mer enn 3 milliarder år siden, til eukaryotene med deres velorganiserte [celle]kjerne og kromosomer så vel som cytoplasmiske organeller? [Videre er det et fremskritt] fra de éncellede eukaryotene til flercellede planter og dyr, med en klar arbeidsdeling mellom høyt spesialiserte organsystemer. Blant de flercellede [er det et fremskritt] fra de ektotermiske [«kaldblodige»] til de endotermiske [«varmblodige»] dyr, der de første lever på klimaets nåde, og innenfor den siste gruppen fra typer med små hjerner og en lavt utviklet sosial organisering til de som har et svært stort sentralnervesystem, høyt utviklet foreldreomsorg og evnen til å formidle informasjon fra generasjon til generasjon.»  (Mayr, 1988:251)

Ernst Mayr innrømmet at dette empiriske mønsteret ikke kan forventes eller begrunnes fra den ny-darwinistiske teorien. I den engelske Wiki-artikkelen Ortho­genesis diskuteres evolusjonens progresjon fra et darwi­nistisk perspektiv. Og fra et darwinistisk perspektiv må evolusjonens progresjon nødvendigvis være et resultat av tilfeldigheter og at hvert skritt i progresjonen gir en eller annen tilpasningsfordel til miljøet. For det finnes jo ingen akseptable alternativer.

 

b) Økende kompleksitet. TS betrakter økende grad av biologisk kompleksitet som en av flere faktorer som gir mulighet til økt autonomi. Graden av biologisk kompleksitet kan vurderes ut fra flere typer kriterier, som antall gener i genomet, antall celletyper, eller morfologien. En betingelse for økt kompleksitet, som ikke behandles inngående av TS, er kravene til synkrone megamutasjoner for å realisere et nytt organ- eller funksjonssystem. Det er særlig overgangene mellom klasser av virveldyr (fisk, amfibier, krypdyr, fugler og patte­dyr) som er nærmest umulig å forklare fra et darwinistisk perspektiv.

Utvikling av nye organer og mer komplekse organismer krever et særdeles synkronisert samarbeid mellom et meget stort antall faktorer: på gen-, protein-, celle-, vevs-, organ- og organisme­nivå, samt på subjektivt nivå og atferds­nivå. De gradvise småendringene innen hver eneste faktor må være synkroniserte. En urmaker må til for å lage et ur. Hvor mye mer kompleks er ikke et hvilket som helst organsystem, f.eks. hjertet, som skal fungere og tjene organismen gjennom et langt liv? For ikke å snakke om en transformasjon av hele ånde­dretts­­systemet eller forplantningssystemet, som måtte til for å transformere urfisken til en uramfibie. Hele denne særdeles kompliserte og synkroniserte trans­formasjonen skal ifølge nydarwinistene skje ute­lukkende i kraft av tilfeldige genetiske feil (mutasjoner er resultat av en genetisk kopierings­feil).

Fra et darwinistisk perspektiv må hvert eneste lille trinn i realiseringsprosessen fremover mot et nytt organ- eller funksjonssystem ha en overlevelsesfordel, ellers vil mikrotrinnet bli eliminert gjennom det naturlige utvalg. Den darwinistiske prosess kan ikke se to eller tre trinn mutasjonstrinn fremover, og konkludere at «dette går den rette veien» selv om en viss pris må betales underveis. Enten har hvert mikrotrinn fremover en overlevelsesfordel, eller så er det slutt på den realiseringsprosessen. Intelligent Design(ID)-bevegelsen har vært flink til å påpeke graden av synkron mirakuløsitet som må til på det genetiske og biokjemiske nivå for å fullføre en slik prosess. Darwinistene, på sin side, har bare kommet med latterlig enkle «just so»-stories.

 

c) Økende autonomi. For TS er økende autonomi det sentrale kjennetegnet på evolusjonens progresjon, mens darwinistene gjerne tolker økende autonomi som den «blinde» fordelen med økende grad av biologisk kompleksitet. Først i 2014 kom en bok ut på engelsk som grundig behandlet evolusjonens økende autonomi, On the Origin of Autonomy: A New Look at the Major Transitions in Evolution (297 sider, ca. 1300 kr.) av den tyske evolusjonsbiologen Bernd Rosslenbroich [TheThirdWay]. Rosslenbroich definerer biologisk autonomi slik:

«Økt autonomi er her definert som en evolusjonær forskyvning i relasjonen mellom organisme og miljø, slik at den direkte innflytelsen fra miljøet på organismen gradvis reduseres…  (Rosslenbroich, 2009, 625)

I en oversikt over hvilke sentrale komponenter en biologisk autonomi kan omfatte, lister Rosslenbroich (2009:626) opp følgende:

• Økt separasjon fra miljøet (f.eks. ved membraner, ulike typer hudlag, skjell osv.)
• Økt homeostase (f.eks. i det interne væskemiljø eller kroppstemperatur)
• Økt internalisering (f.eks. ved endosymbiose, ved gastrulasjon og nevrulasjon)
• Økt kroppsstørrelse (reduksjon av kvotienten overflate/volum)
• Økt fleksibilitet vis á vis miljøet (f.eks. fysiologisk og atferdsmessig fleksibilitet)

For dem som ønsker en introduksjon til hans idéer, anbefales en online-artikkel fra 2009, The theory of increasing autonomy in evolution: a proposal for understanding macro­evolutionary innovations (21 sider).

 

d) Evolusjonær progresjon: empiri kontra darwinistisk teori. Fra et darwinistisk perspektiv skal livsformene over evolusjonær tid bli stadig mer tilpasset sine omgivelser, hvilket innebærer spesialisering (Wiki: Adaptationism). Dette skal være den eneste evolusjonære trenden. Bakterieriket, som er det første biologiske riket som oppsto på Jorden, er det fullkomne eksempel på darwinistisk teori. Bakteriene, som i praksis kan betraktes som én global og artsløs superorganisme, har bedre enn noe annet levende vesen på Jorden tilpasset seg de mest ekstreme habitater: dypt under jorden, i de dypeste havgroper, høyt oppe i luften, og i vulkanske miljøer der intet annet liv kan overleve.

Progresjonen fra bakterieriket til de fire eukaryote rikene, samt progresjonen innen hver av de eukaryote rikene, synes å ha skjedd uavhengig av de darwinistiske driv­krefter (tilfeldige mutasjoner og det naturlige utvalg). Mens bakterieriket oppfyller de darwinistiske antagelser, fremstår alt utover dette nærmest som en uforklarlig anomali. Livets empiri svikter den darwinistiske teori. Darwinismens talsmenn har naturligvis ikke problemer med å påpeke de mange fordelene som oppstår etter at store sprang i kompleksitet har blitt ferdig realisert, men slike fordeler kan ikke gis status som årsaksforklaring på sprangene.

Kap. 3: Om megatrenden neoteni

Den hollandske anatomen Louis Bolk (1866-1930) introduserte begrepene retardasjon (i betyd­ningen «utsettelse/forsinkelse av utviklingen mot de voksnes anatomiske trekk») og føtalisering (i betydningen «bevaring av fosteraktige eller barnlige trekk inn i voksen alder»). Om det er noen betydningsforskjell mellom de to begrepene er uklart, men uansett har disse begrepene i dagens faglitteratur blitt erstattet med fagtermen neoteni (Wiki: Neoteny). Bolk selv satte opp en liste på over 20 sentrale morfologiske trekk som kan observeres hos primater, og som kulminerer hos mennesket.

Louis Bolks arbeid har blitt støttet, fulgt opp og videreutviklet av bl.a.:

• den amerikanske paleontologen Stephen Jay Gould (1941-2002) i boken Ever Since Darwin: Reflections in Natural History (1977).
• den britisk-amerikanske antropologen Ashley Montagu (1905-1999) i boken Growing Young (2. utg. 1988). I boken fokuserte han særlig på de mentale og atferdsmessige trekkene ved neoteni.
• den belgiske kjemikeren Jos Verhulst (f. 1949) i boken Developmental Dynamics In Humans And Other Primates: Discovering Evolutionary Principles Through Compa­rative Morphology (2003).

 

Livslengden til primater, og til mennesket i særdeleshet, er betydelig lengre enn til andre pattedyr med omtrent samme kroppsstørrelse. Med denne økte livslengden blir også barne- og ungdomsfasene lengre, og mer markerte. Men hva så? Spørsmålet er vel om noen av livsfasene har blitt forlenget relativ til den forlengede levealderen? Ungdomstiden og alderdommen er ganske unike hos mennesket. I ungdommen er kjønnsmodning nådd, men man er ennå ikke moden for et fullverdig voksenliv. Alderdommen  er forbundet med infertilitet, i hvert fall hos kvinner. Gjennomsnittsalderen for menopausen i vår del av verden er 51 år.

Har disse tendensene hos primater, og særlig mennesket, noe med darwinisme å gjøre? Eller ser vi her prinsipper «fra en annen dimensjon» komme til utfoldelse? Er disse tendensene et overgangsfenomen, og i så fall til hva? Har Naturen et eget prinsipp som skal frigjøre oss fra instinktstyrt bevissthet og atferd til intelligensstyrt bevissthet og atferd? Er instinkt og intelligens et motsetningspar, der den ene bare kan utvikles på bekostning av den andre? Ifølge Martinus kosmologi er det slik. Har Naturen med den lange foreldreomsorgen hos noen pattedyrgrupper lagt til rette for at dens arter skal kunne utvikle dyperegående emosjoner?

Den amerikanske psykologen og evolusjonssystem-forskeren David Elliot Loye (gift med den berømte kulturhistorikeren Riane Eisler) har i flere av sine bøker diskutert altruismens kjærlig­hetens rolle og betydning i evolusjonen [HomePage: http://www.davidloye.com/]

Også når det gjelder mentale, atferdsmessige og morfologiske neotene trekk som har blitt ferdig utviklet, kan dogmatiske darwinister alltid påpeke hvordan disse gir individet og/eller arten noen overlevelsesfordeler. Men igjen må vi spørre om slike fordeler kan gis status som årsaksforklaring på trekkene.

Stephen Jay Gould har påpekt at neoteni er det motsatte av den darwinistiske tilpasning til miljøet, det er snarere en bevaring av barndommens høye potensial for allsidighet.

«[…] som primater hører vi til en av de få gruppene av pattedyr som er tilstrekkelig kroppslig uspesialisert til at vi har bevart den morfologiske fleksibiliteten til å utnytte et bredt utvalg av miljøer og levemåter. En flaggermus har viet sine forlemmer til flyging, en hest til å springe, en hval til balanse og padling. Kultur og intelligens på et menneskelig nivå kan ha krevd evolusjon av frie forlemmer og en generalisert hånd begavet med evnen til å lage og manipulere (manus=hånd) redskaper. Kun det morfologisk uspesialiserte blant pattedyrene har unngått å gjøre rigide innrømmelser til bestemte levemåter, som ville forhindre en slik forutsetning for intelligens.»  (Gould, 1987, 63-64)

TS kommenterer at neoteni, som er en viktig faktor for økende autonomi, bidrar til en forenkling av den biologiske kompleksiteten. Pattedyrene er på mange måter, særlig morfologisk, mindre ”komplekse” enn dinosaurene.

Kap. 5-7: Det trehetlige mønster som megatrend

Kapitlene 5-7 er basert på et empirisk «trehetlig mønster» som synes å være under utfoldelse i hele virveldyrgruppen, og som kulminerer i mennesket. I kap. 5 presenteres denne trenden med særlig fokus på mennesket og hjernen.

I kapittel 6 utvides perspektivet til å gjelde for hele pattedyrgruppen, der det trehetlige mønsteret eksemplifiseres i form av kroppsform, fødsels­tilstand, pelsmønstre osv. Jeg ble imidlertid ikke overbevist av disse eksemplene på at et ikke-darwinistisk prinsipp kommer til utfoldelse. I dyre­rikets anatomier og fysiologier finner man mye som kan inndeles i tre strukturer eller systemer.

I kapittel 7 diskuteres trehetsmønsteret når det gjelder kroppssegmentene «hode > torso > lemmer». Dette mønsteret realiseres gjennom virveldyrrekken fra fisk til menneske ved at:

• de tre strukturene (hode, torso, lemmer) gradvis adskilles anatomisk
• hver struktur blir relativt autonom i forhold til de to andre
• hver av strukturene differensieres videre; for torsoen skjer en differensiering mellom buk og bryst.

Fremfor å gå mer spesifikt inn på det trehetlige mønsteret (empiri og tolkning), ser vi i neste seksjon på noen spennende temaer som TS særlig i kap. 7 kommer inn på.

Hox-genene bak den kambriske eksplosjon, dyrerekkenes kroppsplaner og den embryonale utviklingen

Mens livets første multi-mirakel var livets opprinnelse, og livets andre multi-mirakel var utviklingen fra den prokaryote celle (bakterieriket) til den eukaryote celle (som er grunnlaget for de øvrige fire biologiske rikene), var livets tredje multi-mirakel den kambriske eksplosjon som inntraff  for mellom 543 og 530 millioner år siden (Wiki: Cambrian explosion). Under den kambriske eksplosjon oppsto nær samtlige av dagens dyrerekker. «Rekke» er den høyeste kategorien innen hvert rike i den biologiske systematikken (nivået under rekke er klasse). Latinsk og engelsk betegnelse for rekke er phylum (Wiki: Phylum). Avhengig av definisjoner består dyreriket av ca. 35 rekker, planteriket av ca. 12 rekker, og soppriket av 7 rekker. Noen dyrerekker hadde riktignok oppstått før den kambriske eksplosjon, men disse forsvant med eksplosjonen.

Urformen innen hver av dyrerekkene kan sies å representere rekke-kroppsplanen (Wiki: Body plan). Kommende animalske livsformer på Jorden er variasjoner og mangfold innenfor de 35 rekke-kroppsplanene. Virveldyrene er den største av tre delgrupper innenfor rekken ryggstreng­dyr. Virveldyr utgjør kun 5 % av alle kjente dyrearter, og kun 0,5 % av alle antatte arter (Wiki: Virveldyr).

Representanter for forskjellige dyrerekker og kroppsplaner. (Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Body_plan)

 

Genene (eller mer korrekt deres aktive proteinprodukter) utfører roller på forskjellige hierarkiske nivåer, der genene i deres rolle på ett nivå kontrollerer og regulerer genene på det underliggende nivå ved å slå deres «uttrykk» av og på. Genene, i tillegg til å regulere hverandre innenfor en hierarkisk struktur, er også regulert av omgivelser og kontekst, kjent som epigenetikk (Wiki: Epigenetics).

Under den embryonale utviklingen, uavhengig av dyrerekker og dyrearter, har de såkalte Hox-gener den øverste administrative kontrollen i genhierarkiet (Wiki: Hox gene). Og det er nettopp disse Hox-genene som hadde den øverste administrative rollen i etableringen av urformen innen hver av dyrerekkene som oppsto under den kambriske eksplo­sjon for mellom 543 og 530 millioner år siden.

Hox-genene har altså, genetisk sett, både hatt den sentrale rollen når det gjaldt dannelsen av alle rekke-kroppsplanene i den fjerneste fortid samt når det gjelder den embryonale utviklingen til alle individer innen alle arter i dag! Hox-genene har i ekstrem grad holdt seg uforandret siden den tid, for ca. 600 millioner år siden, da livet på Jorden stort sett bare besto av individuelle enkeltceller, og det mest avanserte var celle­kolonier.

Illustrasjonen viser hvordan fire grupper av Hox-gener står bak menneskets kroppsplan. Kilde: https://openi.nlm.nih.gov/detailedresult.php?img=PMC3547888_cam-6-457-g1&req=4

 

 

Illustrasjonen viser at mange av de samme Hox-genene står bak kroppsplanene til mus og menneske. Kilde: http://darwin200.christs.cam.ac.uk/node/16

 

 

Illustrasjonen viser at mange av de samme Hox-genene står bak kroppsplanene til flue og menneske. Kilde: http://www.nature.com/pr/journal/v42/n4/fig_tab/pr19972506f1.html

 

Dersom molekylære tilfeldigheter i urtiden arrangerte Hox-genene på en slik mirakuløs måte at Hox-genene selv var i stand til å koordinere hverandre til å etablere nær samtlige av dagens 35 dyrerekker i løpet av en periode på bare 13-20 millioner år, hvorfor har da knapt noen nye dyre­rekker kommet til i løpet av de neste 530 millioner årene? Den kambriske eksplosjon og det etterfølgende fraværet av nye dyrerekker strider mot all darwinistisk logikk. Hox-genene er et meget spennende emne verdt å fordype seg i.

Genomikkforskningen (studiet av hele genomer, ikke enkeltgener) har siden 2000-tallet vist at mange «laverestående» eller «primitive» dyr har et impo­nerende avansert genom. Som et eksempel kan nevnes at genomet til kråkebollen (Strongylo­centrotus purpuratus), som i 2006 ble ferdig kartlagt, inneholder 23.500 funksjonelle gener (se Forskning.no, Kråkebollen er kartlagt). Til sammenligning har mennesket (estimert pr. 2017) bare 19.000-20.000 protein-kodende gener! Kråkebollen og mennesket har 7.700 gener til felles, altså ca. 1/3.

I Forskning.no sin artikkel Koraller like kompliserte som mennesker (2005) kan man lese følgende:

«Forskerne har funnet at det ikke finnes noen sammenheng mellom et dyrs kompleksitet, hva gjelder antall forskjellige celler og vevstyper, og det antall gener dyret har. Det viser seg at antall og mangfoldighet av gener som er nødvendig for å danne en sjøanemone eller korall, er omtrent det samme som trengs for å danne en mus eller et menneske.

– Mange gener vi finner i mennesker er ikke tilstede i fluer og bakterier. Derfor har vi trodd at disse genene ble etablert med utviklingen av virveldyr. Dette viser seg å være feil. Funnene viser at våre gener er mye eldre enn vi tidligere har trodd, noe som betyr at de første dyrene på planeten hadde en mer kompleks genetisk struktur enn vi har vært klar over, sier Ulrich Technau.»

Det er særdeles imponerende dersom tilfeldighetene allerede i urtiden skapte mer eller mindre «ferdige genompakker», hver av dem med potensial til å realisere et vesen på menneskelig nivå, i humanoid eller ikke-humanoid form.

Kapittel 8: Oppsummering

I dette 40-siders kapittelet kommer TS tilbake til innholdet i kap. 1. Det meste av innholdet i kap. 8 går meg hus forbi; jeg opplever det som en irrelevant og høyttravende idé-filosofisk ordsalat. Jeg hadde ønsket at TS hadde blitt mer detaljert i sin oppfatning av arketypene i «den typologiske evolusjonsteori». Arketypene manifesterer seg naturligvis via genomet, men hva er deres opphav? Har arketypene blitt designet av noen? TS har imidlertid valgt en fenomeno­logisk innfallsvinkel, der han peker på biologiske fenomener som uttrykker en «menings­bærende idé», og så er det opp til leseren å finne veien videre derfra.

Hva boken mangler

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt arketypene er designet, kan kornsirklene nevnes som en analogi. Det er ingen tvil om at de mest imponerende kornsirklene umulig kan være skapt av mennesker. Verken tiden eller teknikken har menneskene i disse tilfellene hatt til rådighet (se min artikkel Kornsirkelmysteriet). De aller fleste kornsirkel-eksperter er enige i dette, men likevel har de fleste av dem store problemer med å konkludere det mest opplagte: at disse kornsirklene er intensjonelt designet. Men det er jo nettopp derfor kornsirklene vekker vår store beundring, fordi de er vakre, storslagne, og så opplagt synes å være en kommunikasjon til oss fra en høyere sfære. Men fremfor å fremme en opplagt ET-forklaring finner mange kornsirkel-eksperter det lettere eller behageligere å fremsette alterna­tive og temmelig ulne forklaringer som involverer en eller annen form for naturmystisisme.

For å komme tilbake til evolusjonsbiologi og arketyper, det burde være en selvfølge å spekulere om og/eller konkludere at arketypene er designet. I Martinus’ intuisjonsbaserte kosmologi består Kosmos av seks riker, de går igjen som i en spiral i det uendelige nedover i mikrokosmos og oppover i makrokosmos [se min artikkel Introduksjon til Martinus (1890-1981) og hans intuisjons-kosmologi]. Ett av de seks rikene er kalt visdomsriket, som er et rent åndelig rike. I dette riket er den primære aktiviteten å designe organisme-arketyper som senere skal realiseres på det fysiske plan. Hvordan disse arketypene senere utfolder seg via artenes genomer, er et eget kapittel som vi ikke går nærmere inn på her.

Det finnes imidlertid faglig gode «mellomstasjoner» på veien fra naturalistisk darwinisme til en komplett åndsvitenskapelig kosmologi. En slik mellomstasjon er Intelligent Design (ID)-bevegelsen. Den engelske Wiki-artikkelen Intelligent Design er negativt vridd, dens forfattere vil gjerne redusere ID-bevegelsen til «nothing but» kristen kreasjonisme i forkledning. For en kort introduksjon noen av ID-bevegelsens hovedpoenger og bidragsytere, se Seksjon 9 i mitt web-essay Darwinismen i krise (sist oppdatert 2009). Jeg finner det merkelig at TS i sin bok ikke har en eneste referanse til ID-forfattere eller ID-bøker, eller til noen av de fine innsikter som har kommet fra ID-bevegelsen.

Hvis man ikke frykter «to take a walk on the wild side» kan man også rette oppmerk­somheten mot kanalisert og telepatisert kommunikasjon fra angivelig utenomjordiske intelligente vesener. Denne kommunikasjonen indikerer at når et visst bevissthetsmessig, etisk og tekno­logisk evolusjons­nivå har blitt nådd der man fullt ut behersker interstellare romreiser og avansert «genetic enginering», er skapelse av hybridarter og modifisering av eksisterende arter, samt utplassering av disse til nye egnede verdener og planeter, ganske vanlig. Homo sapiens skal for det første selv være et produkt av flere slike genetiske ET-prosjekter, og siden 1950-tallet skal et gedigent hybridprosjekt mellom mennesker og zetaer være underveis [se min artikkel  Zetaene: Forbereder de Jordens nye æra med et hybridprogram? (2013)].

TS har heller ikke kommet inn på hvordan reinkarnasjonsprinsippet virker inn på evolusjonen. Reinkarnasjonsprinsippet har blitt godt dokumentert av Ian Stevenson (1918-2007) og den tsjekkisk-amerikanske psykiater Stanislav Grof [se mine artikler Ian Stevenson: reinkarnasjons­forskningens far (2011) og Stanislav Grof: Studiet av holotropiske teknikker, bevissthets­tilstander og innsikter (2008)]. Reinkarnasjon og karma er jo to kjerneelementer i den antropo­sofiske lære. I lys av Martinus’ kosmologi fremstår reinkarnasjons­prinsippet som svaret på Jean-Baptiste de Lamarck (1744-1829) sin evolusjonære idé om nedarving av ervervete egenskaper. Evner man har utviklet, samt egenskaper, dyder og laster som man har gjort til automatfunksjoner, går i arv, ja, men ikke til andre, men til en selv i neste inkarnasjon. Dette impliserer at genomet bare er en fysisk mottakerstasjon for hva Martinus kaller talentkjerner, som befinner seg på en høyere frekvens der de overlever den fysiske kroppens død. Sterkt utviklete evner/egenskaper fra et tidligere liv kan man således forestille seg kommer til uttrykk i genomet gjennom frem­provoserte mutasjoner. Reinkarnasjonsprinsippet er også den mest naturlige forklaringen på vidunderbarn, som f.eks. Mozart. Når alt kommer til alt er det jo sjelens evolusjon gjennom tusenvis av inkarnasjoner som er Livets primære drama, der artenes organismer bare fungerer som midlertidige uniformer.

Det er naturligvis en personlig sak hvor langt utenfor vitenskapens allfarvei man ønsker å bevege seg, eller uttrykke seg i det offentlige rom. Denne «anmeldelsen» er skrevet i samme ånd som Evolusjonens kilder, den presenterer idéer og innsikter som undertegnede mener bør integreres i et helhetssyn på evolusjonens drivkrefter.

* * *

Mange takk til Trond Skaftnesmo for grundig
å ha lest gjennom og kommentert artikkelen!

Kilder

Forskning.no:

* Våre eldste gener  (17/8-2006)
* Kråkebollen er kartlagt  (10/11-2006)
* Koraller like kompliserte som mennesker  (6/12-2005)

Myhre, Rolf Kenneth: Darwinismen i krise; intelligent design og katastrofisme er to nødven­dige komponenter. Web-essay, sist oppdatert 2009.

Skaftnesmo, Trond: Evolusjonens kilder – fra artenes opprinnelse til artenes forbindelse. Flux Forlag, 2017.

 

Nazi-partiets okkulte røtter og kultiske kjerne

Dette sammendraget tar utgangspunkt i Peter Levendas grundige bok Unholy Alliance: A History of Nazi Involvement with the Occult (1995; 2. utg. 2002). Dette var Levendas første bok; nå har han 16 bøker bak seg, hovedsakelig relatert til okkult historie. Unholy Alliance dokumenterer det svært komplekse verdens­bildet – med dype mytologiske, okkult-esoteriske og raseteoretiske komponenter – som preget Nazi-partiet. Denne pregningen kom først via det hemmelige Thuleselskapet som stiftet Nazi-partiet i 1919, deretter ble denne pregningen videreført og forankret av Heinrich Himmlers Schutz­staffel (SS) fra 1929 til 1945.

Nazi-partiet var fra det dannelse i 1919 og frem til dets formelle oppløsning den 10. oktober 1945 en kult. Og selve kulten levde videre etter Andre verdenskrig, både i form av nazi-veteraner – enten de ble værende i Tyskland eller greide å rømme til utlandet, hovedsakelig til Sør-Amerika – og i form av diverse nynazistiske bevegelser.

Peter Levenda

1) Germanenorden → Thuleselskapet → Nazi-partiet

Germanenorden var en hemmelig okkult-esoterisk-paganistisk-antisemittisk orden som ble dannet i Tyskland i 1912 (Wiki: Germanenorden). Andre komponenter som sto sterkt i deres verdensbilde var nasjonalisme, ideologisk patriarkisme der mannen er kvinnen overlegen, og opptatthet av runer og runemagi som de mente kom utelukkende fra den ariske rase, uansett hvor i verden runene ble oppdaget.

Ordenens symbol var svastikaen, på norsk bedre kjent som hakekorset. På begynnelsen av 1900-tallet var alle de vestlige okkult-esoteriske ordenene og losjene sterkt påvirket av Madame Blavatskys teosofiske lære, og det var hun som hadde æren for å gjøre svastikaen kjent i Vesten. Dette symbolet har ulike betydninger i forskjellige gamle kulturer. I India var svastikaen et uskyldig symbol som bare betydde hell og lykke. De paganistiske tyskerne utviklet sin egen tolkning, og betraktet symbolet også som en slags antitese til det kristne korset, derav navnet hake­korset.

Germanenordens syn på «den ariske rase» som evolusjonens høydepunkt og som alle andre raser overlegen, var et resultat av deres egen sterkt forenklede, bokstavlige og nasjonal­romantiske tolkning av Blavatskys pseudo­vitenskapelige og temmelig komplekse «rotrase»-teorier. Den germanske idéen om «den ariske rase» var vitenskapelig sett en tabbe i superklassen, for idéen var basert på lingvistiske fremfor genetiske studier.

Germanenordens medlemmer tilhørte det øverste sosiale sjiktet, flere av dem var aristokrater. De var høyt utdannete og vel beleste. For å bli medlem måtte man først kvalifisere utseende­messig til å ha et arisk utseende. Medlemmene ønsket å se deres visjoner og idéer manifestert og realisert i den ytre verden, det var ikke nok å bare prate om dem i en liten lukket sirkel av «innvidde». Det oppsto således et press på ledelsen i å engasjere seg mer i den sosialpolitiske sfære, men de ønsket ikke selv «å skitne seg til» ved å etablere kontakt med folkemassene. Løsningen var å etablere et frontselskap som kunne agere på deres vegne, så den 18. august 1918 ble en losje dannet i München som fremsto som en selvstendig enhet, Thuleselskapet (Wiki: Thule­selskapet; Thule Society). Selskapet var oppkalt etter den mytiske øyen Thule, som antikkens grekere anså som det nordligste land i verden. De tyske okkultistene betraktet Thule som den ariske rasens opphavs­sted, som et slags arisk Atlantis. Noen av dem mente at Thule måtte være Island, andre gjettet på Skandinavia. Thule­selskapets stifter var Rudolf von Sebotten­dorf (1875-1945).

Thuleselskapet skulle altså fungere som en front for Germanenorden, og engasjere folke­massene til å støtte opp om deres radikale visjoner og teorier. Thuleselskapet lot ikke tiden gå fra seg, for den 5. januar 1919 dannet selskapet Deutsche Arbeiterpartei (DAP). Adolf Hitler sluttet seg til partiet i september samme år, og ble dets 55. medlem. I februar 1920 ble DAP omdøpt til Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP), bedre kjent som Nazi-partiet. Tysklands politisk-økonomiske miserable og ydmykende situasjon etter nederlaget i Første verdenskrig fungerte som det emosjonelle kruttet i befolkningen til å melde seg inn i Nazi-partiet, og Hitler med sine talegaver var som skapt til å antenne dette kruttet. Utover på 1920-tallet sto Germanenorden bak flere politiske terrorangrep, der politiske opponenter ble myrdet.

Logoen til Thuleselskapet

Det var Thule-medlemmet Dietrich Eckart (1868-1923) som oppdaget Hitlers store potensial som partileder og folkedemagog, og som introduserte ham for overklassen i München. Det var den amerikanske industrialisten Henry Ford (1863-1947), mannen bak Ford Motor Company, som var den største donoren til Nazi-partiet i de første årene.

Dietrich Eckart

Da det var Thuleselskapet som stiftet Nazi-partiet, var det naturligvis alltid mange Thule-medlemmer innad i partiet, men partiet ble ikke styrt av Thuleselskapet. Hitler bidro selv til at den intime kontakten mellom Thuleselskapet og Nazi-partiet ble brutt, og rundt 1925 hadde Thuleselskapet i praksis gått i oppløsning. Da Thuleselskapets opprinn­elige stifter Rudolf von Sebottendorf i 1933 fikk utgitt boken Bevor Hitler kam (“Før Hitler kom»), der han avslørte i detalj hvordan Thuleselskapet hadde «skapt» både Nazi-partiet og Hitler, sørget Hitler for å forby boken og få Sebottendorf fengslet. Dypt deprimert i sine siste år begikk Sebottendorf selvmord den 8. mai 1945 ved å hoppe uti Bosporos-stredet.

2) Heinrich Himmler som høyesteprest for den nye statsreligion

Nazi-partiets Schutz­staffel (SS) ble Det tredje rikes militær- og ordensvesen, og fikk bl.a. ansvaret for å drive alle konsentrasjons­leirene. SS var den organisasjonen som var mest ansvarlig for å ha tatt livet av 5,5-6 millioner jøder, og for å ha tatt livet av totalt 11-14 millioner mennesker. «Schutz­staffel» er tysk for «beskyttelsesskvadron» eller livvakt, og ble forkortet til SS, i blant skrevet med doble sig-runer.

Heinrich Himmler ble øverstkommanderende for Schutz­staffel i januar 1929. Allerede i sitt første år utvidet han avdelingen fra 280 mann til ca. 3000. Før Andre verdenskrig begynte hadde han utvidet avdelingen ytterligere til over 250.000! SS ble en «stat i staten», som kun hadde lojalitet overfor Hitler. Til gjengjeld ble de belønnet med at de kun måtte stå til ansvar for sine handlinger overfor Hitler. Ingen andre organer eller enheter kunne komme imellom.

Heinrich Himmler

Med Himmler som øverstkommanderende for SS fra 1929 og utover, ble Nazi-partiet en indre-styrt kult. SS utgjorde Nazi-partiets presteskap som arbeidet med å utvikle Det tredje rikes kommende statsreligion, med Himmler som den utøvende høyeste­prest. Himmler tok over slottet Wewelsburg i 1934, og rekonstruerte bygningen så den kunne tjene som Det tredje rikes sentrale og aller-helligste kultsenter. Etter 1941 var planen at Wewels­burg skulle bli «verdens senter».

Slottet Wewelsburg

For å bli medlem av SS måtte man ha et arisk utseende. Himmler selv var, kroppslig og atletisk, en svekling allerede fra tidlig skolealder. Han dugde aldri til noe i energikrevende aktiviteter. Hans utseende var heller ikke spesielt arisk. Han forsvarte seg med at hjernen hans var arisk, og han var en dyktig organisator.

Himmler var Thule-medlem, og importerte i sin helhet selskapets forvridde verdensbilde til SS. Men for at dette verdensbildet skulle kunne erobre i det minste den tyske sjel og bli statsreligion, var det behov for en akademisk forskningsinstitusjon som så langt det lot seg gjøre bekreftet og vitenskapeliggjorde dette verdensbildets mytiske, pseudovitenskapelige og mystiske kompo­nenter. En slik forskningsinstitusjon ble stiftet i 1935, Ahnenerbe («arven fra forfedrene»). Fra den norske Wiki-artikkelen Ahnenerbe:

«[Ahnenerbe] var en tysk, nasjonalsosialistisk forskningsstiftelse grunnlagt av Heinrich Himmler (1900-1945), Herman Wirth (1885–1981) og Walter Darré (1895–1953) den 1. juli 1935. Den ble innlemmet i SS, de ideologiske elitetroppene i det nazistiske Tyskland, i januar 1939 og var del av Himmlers personlige stab. Ahnenerbes formål var antropologisk og kulturhistorisk forskning om opprinnelsen til germanere. I virkeligheten produserte organisasjonen nye myter og pseudovitenskapelig propaganda som angivelig bevis for Adolf Hitlers rasistiske idéer. I 1939 hadde Ahnenerbe 137 tyske forskere og vitenskaps­folk på lønningslistene i tillegg til ytterligere 82 fotografer, kunstnere, bibliotekarer, teknikere, kontorfolk og andre medarbeidere… Ahnenerbe sendte ut ekspedisjoner til en rekke land som en del av sitt arbeid, blant annet til Norge, Sverige, Sør-Tyrol, Tibet og Sør-Amerika.»

Ahnenerbe sto også bak de aller grusomste medisinske eksperimentene som Nazi-partiet var ansvarlig for.

Himmler var i de siste krigsårene, ifølge sin personlige astrolog Wilhelm Wulff, nærmest besatt av sidereal astrologi som han trodde kunne forutsi utfallene ved diverse krigsmanøvre. Wulff har skildret denne kontakten i sin selvbiografiske bok Zodiac and Swastika: How Astrology Guided Hitler’s Germany (1968) (online).

Da Himmler tidlig i 1945 skjønte at krigen var tapt, prøvde han først å forhandle frem en fredsavtale med de vestlige allierte, bak Hitlers rygg. Himmler og Hitler så hverandre for aller siste gang den 20. april 1945, og Himmler sverget da total lojalitet til Hitler. Den 28. april kringkastet BBC at Himmler prøvde å få istand en fredsavtale, hvilket resulterte i at en arrest­ordre på Himmler ble sendt ut. Himmler prøvde å rømme, men ble fakket og havnet i britisk varetekt. Der begikk han selvmord ved å svelge en cyanidpille den 23. mai 1945.

Hva med Hitlers okkulte interesser? Adolf Hitler var fasinert av okkult-esoteriske teorier, men denne interessen må ikke overdrives. Han var verken intellektuell eller en lesehest. Det er ingen indikasjoner på at han noensinne var medlem av en okkult losje. Det er heller ingen indikasjoner på at han var en okkult praktikant. Hitler var således aldri en drivkraft når det gjaldt koblingen mellom nazisme og det okkulte.

Kilder og ressurser

Levenda, Peter: Unholy Alliance: A History of Nazi Involvement with the Occult (2. utg. 2002).

Peter Levendas blogg.

Forum Borealis har et spennende og innholdsrikt intervju med Levenda: Rise of the Nazi Cult (Part 1 of 2) og Rise of the Nazi Cult (Part 2 of 2).

Wulff, Wilhelm: Zodiac and Swastika: How Astrology Guided Hitler’s Germany (1968) (online).

 

«Visitors from Within» av Lyssa Royal: om zeta/menneske-hybridprosjektet

I denne artikkelen ser vi nærmere på en bok der Lyssa Royal har kanalisert stoff fra en broget ET-gruppe der temaet er zetaene og deres hybridprosjekt her på Jorden. ET-gruppen inkluderer en zeta og en zeta-hybrid. Det interessante er at denne boken kom ut i 1992, tre år før Nancy Lieder etablerte web-basen ZetaTalk der hun hevder å være talsperson for en zeta-gruppe som befinner seg her på Jorden, og som hun hevder å være i fysisk og telepatisk kontakt med. Overens­stemmelsen i det innholdet som overføres til Lyssa Royal og til Nancy Lieder øker troverdig­heten til at overlappende ET-grupper står bak. Da boken formidler temmelig avanserte og nyanserte innsikter, som forutsetter noe bakgrunnskunnskap, vil jeg for nye lesere anbefale følgende artikkel som en introduksjon,  Zetaene: Forbereder de Jordens nye æra med et hybrid­program? (2013). Bokens overordnete budskap er at vi, på sjelsnivå frivillig og samarbeidende, er involvert i et gigantisk og uhyre komplekst evolusjonsprosjekt som vil tjene begge parter gjennom samskapelsen av en zeta/menneske-hybridart.

Lyssa Royal

Lyssa Royal Holt (hun giftet seg med Ronald Holt i 1995) er bosatt i Arizona, USA. Hun har en Bachelor-grad i psykologi, og er sertifisert lærer i taoist-yoga. Siden 1985 har hun vært seminarleder, kanalisator og forfatter. Hun står bak web-basen LyssaRoyal.net. Hennes primære interesse er menneskehetens åndelige evolusjon. Siden 1990 har hun vært meget aktiv i Japan, der hun driver med opplæring av kommende kanalisatorer.

Lyssa Royals første bok kom ut i 1989, The Prism of Lyra: An Exploration of Human Galactic Heritage. I 1992 kom en revidert utgave av boken (faksimile), som her gis en kort evaluering. I bokens første kapittel presenteres en slags åndsvitenskapelig kosmologisk ramme, der det levende vesens evolusjon (og involusjon) knyttes til syv «densiteter», der menneskeheten nå tilhører tredje densitet og mange er modne nok til snart å krysse terskelen til fjerde densitet. I kapittel 2 utpekes Lyra-stjernebildet (der Vega er den stjernen som skinner sterkest) som opphavet til de huma­noide evolusjonslinjer i vår galakse. I bokens kommende kapitler presenteres så «historiene» til de enkelte humanoide evolusjonslinjer (de fra Sirius, Orion, Pleiadene, Arcturus, Jorden og Zeta Reticuli).

Da ingen spesifikke kilder oppgis for hver av påstandene som presenteres i boken, kan ikke boken på noe vis kvalifisere som historie. Boken må i stedet betegnes som en personlig sammen­setning av diverse fortellinger som er basert på omfattende men uspesifisert kanalisert materiale. Boken kan derfor ikke brukes som et fundament, som noe man kan bygge videre på. Fortellingen om den humanoide evolusjonslinjen som foregikk på Zeta Reticuli danner basisen for Royals neste bok.

“Visitors from Within” (1992)

Royals neste bok var Visitors from Within: Extraterrestrial Encounters and Species Evolution, som kom i mars 1992. Boken har ti kapitler med kanalisert materiale fra 1991 til februar 1992. I 1999 kom andre utgave (faksimile), hvis eneste endring er to nye kapitler. Kapittel 11 («Contactee Children») omhandler barn som er kontakt­personer, mens kapittel 12 («Heart of the Children») gir ordet til den ikke-fysiske zeta-menneske-hybriden Ethil som forteller sin historie.

Royal og Priest forklarer innledningsvis hvordan kanalisering med forskjellige ET-vesener generelt foregår:

“Kanaliseringsprosessen er enkel. Lyssa går inn i en meditativ tilstand der hennes personlighet kobler seg fra den ordinære sansningen av virkeligheten. En annen bevissthet kobler seg energetisk og telepatisk til hennes hjerne og bruker den så som en oversettelses­mekanisme for de begreper som diskuteres. Ikke på noe vis blir Lyssa «overtatt» av et annet vesen. Dette er fullt ut en samarbeidende prosess mellom Lyssa og vesenet. Prosessen kan avbrytes når som helst av kanalisatoren. Når sesjonen er over, bevarer Lyssa et drømme­lignende minne av hva som har foregått. Under transen blir ET-vesenet via Lyssa utspurt av medforfatter Keith Priest og/eller andre individer fra en gruppe som har møtt opp på private eller offentlige treff.”

Lyssas kommunikasjon med zetaene beskrives imidlertid som en langt mer komplisert prosess, som minner mye om den prosessen som Nancy Lieder noen år senere kom til å beskrive. Den viktigste forskjellen er kanskje at Lieder hevder at kommunikasjonen med henne er direkte telepatisk via hennes dagsbevisshet, mens Royal opplever seg mer som en tradisjonell kanali­sator (der personligheten sitter i «bilens baksete» og får med seg litt av det som skjer).

Lyssa introduserer så de fire ET-vesenene som blir sitert i boken:

• Germane. Dette vesenet betrakter seg som en «vi»-gruppebevissthet. Det engelske navnet kan oversettes med «kommer fra samme kilde». Samarbeidet mellom Royal og Germane kom til å bli langvarig, og resulterte i i 2013 i utgivelsen av Galactic Heritage Cards bestående av 108 kort (Germane forklarer samtlige kort i en serie YouTube-videoer). Germane har ingen forbindelse eller assosiasjon med Count of St. Germain som døde i 1784.

• Sasha. Dette vesenet hevder å være en fysisk kvinne fra Pleiadene. Hennes spesialitet er å opprette kontakt mellom forskjellige planetariske sivilisasjoner. Hun interesserer seg særlig for de forskjellige evolusjonsmønstre på planeter som er under utvikling. Mens Royal og Sasha personlighetsmessig opprinnelig sto langt fra hverandre, har de beholdt kontakten opp gjennom årene, og deres energier har smeltet mer og mer sammen.

• Bashar. Dette vesenet hevder å være en fysisk mann fra Essassani-arten, som er en skapt hybridart (under utvikling) med DNA fra Homo sapiens og zetaene. Bashar synes å være ganske aktiv i å kommunisere med jordmennesker, og det er mye informasjon om og fra ham på web og YouTube. I 2016 kom dokumentarfilmen First Contact, der Darryl Anka forteller om sin kontakt og kommunikasjon med Bashar.

• Harone. Dette vesenet hevder å være en representant for zetaene, og å være ansvarlig for å koordinere noen av de genetiske forskningsprosjektene som zetaene er involvert i.

I det følgende gis korte oppsummeringer fra enkelte av bokens kapitler.

Kap. 1 (“History of the Zeta Reticuli”)

Germane gir en imponerende presentasjon av zetaenes evolusjonshistorie. Denne historien skal ha begynt i Lyra-stjernebildet, og fortsatt på planeten «Apex» i stjernesystemet Zeta Reticuli. Derfra skal befolkningen etter en lengre periode ha spredd seg i fraksjoner utover i galaksen for å etablere seg enten på enorme rombaser ute i verdensrommet eller på diverse planeter.

Apex ble «urplaneten» for de hundrevis av zeta-arter som vi i dag generelt omtaler som «zetaene» eller «de grå». Etter mange tusener av år på Apex hadde de greid å ødelegge det globale økosystemet til de grader – gjennom miljøforurensning og radioaktiv stråling – at de ble tvunget til å flytte ned i underjordiske huler og bo der permanent. Det var i denne underjordiske perioden, som også varte i flere tusen år, at zetaene pga. fødselsproblemer begynte å klone seg selv. Deres analyser av de psykologiske årsaker til at de hadde forårsaket global økologisk kollaps, resulterte i at de iverksatte programmer for å utviske nærmest fullstendig emosjoner, seksualitet, kjønns­differensiering og individualitet i deres art. Intime én-til-én relasjoner opphørte også, til fordel for kollektiv-opplevelsen. Alt dette lyktes de i, til over­mål!

Zetaenes kroppsbygning og sanseapparat tilpasset seg på naturlig vis det nye habitatet under overflaten, godt hjulpet av genetiske programmer som skjøt fart på denne prosessen. Deres kosthold ble radikalt endret, og gjennom genetiske programmer greide de gradvis å utvikle et nytt stoffskifte­system.

I den underjordiske perioden oppsto forskjellige kulturer, som skilte seg fra hverandre bl.a. i deres etiske orientering. Noen av kulturene utviklet seg i en sterkt selvisk og hierarkisk retning («Service-to-Self»), mens andre kulturer utviklet seg i en uselvisk og partnerskapsbasert retning («Service-to Other»). De forskjellige kulturene krystalliserte seg etter hvert til fraksjoner. Da zetaene til slutt valgte å komme opp til overflaten, hadde fraksjonene vokst så langt fra hverandre at det ikke lenger var noe samhold mellom dem. De aller fleste fraksjonene valgte å forlate planeten. De dro hver sine veier, etablerte seg på nye steder, og differensierte seg etter hvert til egne zeta-raser eller zeta-arter. I dag er Apex bare et fjernt minne for zetaene.

Germanes presentasjonen av zetaenes historie stemmer godt overens med den historien som Nancy Lieders zeta-gruppe noen år senere formidlet henne. De to versjonene har imidlertid også hver sine unike spennende detaljer og perspektiver.

Kap. 2 («Zeta Reticuli Revelations»)

Dette kapittelets tema er det pågående zeta-jordmenneske-hybridprosjektet. Kapittelet er basert på en kanalisert gruppesesjon der mange spørsmål kom fra salen. Spørs­målene ble utførlig besvart. Bashar svarte fra sitt insider-perspektiv som en zeta-menneske-hybrid (disse hybridene er ennå ikke overført til Jorden), mens Harone svarte fra sitt insider-perspektiv som en zeta-genetiker som er engasjert i hybridprosjektet.

ET-vesenene poengterte sterkt at hybridprosjektet er et fellesprosjekt som både zetaene og jordmenneskene har godkjent på både artsnivå og sjelsnivå, og som hvert enkelt jordmenneske som deltar i først må ha godkjent på sjelsnivå. Begge artene (på sjels­nivå) ser store evolusjonære fordeler ved dette hybridprosjektet. I de første fasene av prosjektet er det imidlertid ingen tvil om at det er zetaene som opptrer som den aktive parten som sitter med den teoretiske innsikten og den praktiske kompetansen.

Ordet «hybrid» i denne sammenheng betyr ikke at den arten som skapes nødvendigvis har eksakt 50 % DNA fra hver av foreldre-artene, slik tilfellet er ved naturlig krysning mellom to uliker arter eller underarter. Det er heller ingen grunn til å tro at hvert av de ytre trekkene ved disse hybridene vil være et kompromiss mellom foreldre-artene. Noen trekk kan med fordel komme fra zetaene, mens andre trekk med fordel kan komme fra Homo sapiens.

Utfordringen for jordmenneskene er å bli dagsbevisst dette samprosjektet der vi er jevnverdige deltakere, og at vi på det dagsbevisste og underbevisste plan mister all personlig frykt for dette ukjente. Slik kan vi bli en aktiv og positiv deltaker i dette partnerskapet, fremfor å gå rundt med en fryktbasert illusjon om å være offer for noe mystisk og skrekkelig som det til og med er kulturelt tabu å snakke om.

Ifølge Harone var årsaken til at zetaene valgte akkurat jordmennesket til dette hybrid-prosjektet, at vi har et felles genetisk opphav fra Lyra-stjernebildet. Det er dette felles opphavet som gjør hybridprosjektet praktisk mulig, selv om de to artene står svært langt fra hverandre, ikke bare psykologisk og fysiologisk, men også evolusjonært. Zetaene har erkjent at de gikk for langt i å utviske sine emosjoner, sin seksualitet og kjønns­differensiering på Apex, og at deres fremtid nå beror på å kunne korrigere dette via skapelsen av en hybridart.

Et kompliserende fenomen for zetaene i deres kommunikasjon med oss, er vår fragmentiserte bevissthet i form av en underbevissthet. Dette er visstnok et ganske sjeldent fenomen i universet. Harone kommenterer:

«Fra der vi kommuniserer med dere, kan vi ikke skjelne forskjellen mellom de to lagene. Så dersom underbevisstheten deres sier én ting, og dagsbevisstheten [personligheten] sier noe annet, hører vi den høyeste stemmen.”  [s. 20]

Kap. 3 («Sexuality and Zeta Reticuli»)

I dette kapittelet går det frem at zetaene ennå ikke fullt ut har forstått hvordan seksualitet og emosjoner er intimt forbundet med hverandre i jord­mennesket. Dette kan forklare noen av de «ydmykende» seksuelle situasjoner som jordmenneskene noen ganger havner i under de såkalte «bort­føringene», på engelsk kjent som «abducted by the Greys phenomenon». Ifølge Harone har zetaene nå verken anatomisk-fysiologiske eller psykiske kjønnsforskjeller, bare genetiske forskjeller (XX og XY).

Harone poengterer at jordmennesker som på sjelsnivå ikke har sagt ja til å delta i hybrid­prosjektet, ikke en gang havner på zetaenes radar (når mennesker skal samles i romskipet) pga. ikke-matchende frekvensnivåer. Fra zetaenes perspektiv er det derfor ikke mulig å inkludere jordmennesker i hybrid­prosjektet dersom de ikke allerede har gitt sin godkjennelse.

Zetaene har oppdaget at de hybride babyene og smårollingene trenger kjærlighet og oppmerk­somhet av den typen som jord­mennesker men ikke zetaer kan gi. Dette er grunnen til at mange jordkvinner under «bort­føringene» blir invitert inn i kamrene i romskipene der hybridbarna oppholder seg. Og i mange tilfeller er kvinnen faktisk moren til hybridbarnet.

Kap. 4 («The Abduction Process»)

I dette kapittelet beskriver Harone bl.a. hvordan zetaene interagerer med jordmenneskene via en supercomputer i romskipene. Den sentrale delen av computeren kan betraktes som organisk, og derfra utgår uorganiske ekstensjoner som kan fungere som bruker­grensesnitt. Zeta-gruppebevisstheten er tilkoblet computeren via harmoniske svingninger (ikke ledninger!), og gruppebevisstheten kan styre computeren via telepati. Computeren har en elektro­magnetisk forbindelse med alle de jordmennesker som på sjelsnivå har sagt seg villige til å delta i samarbeids­prosjektet.

Disse strukturelle koblingene gjør at zetaene telepatisk via computeren kan sende ut en masse­­forespørsel når de ønsker hjelp til en bestemt oppgave. De av jordmenneskene som på sjelsnivå mottar signalet og som vil tilby sin hjelp, responderer med å sende et positivt signal tilbake. Computeren velger så ut de jord­menneskene som er best kvalifiserte til oppgaven, og plukker dem opp i romskipet. Det hele foregår ganske så automatisk da det er zetaenes masse­bevissthet fremfor individuelle beslutninger som styrer forløpet. De forskjellige formålene med organiske implantater i kontaktpersonene blir omtalt, samt formålet med den legendariske «analsonden».

Kap. 5 («Hybrids and their Creation»)

I dette kapittelet beskriver Harone noen av utfordringene som hybridprosjektet byr på når det gjelder å integrere de eterisk-subtile energier/legemer til zetaene og jordmenneskene i hybridene. Det gis også en beskrivelse av utseendet til de foreløpige hybridene.

Kap. 6 («Changing the Abduction Experience»)

Kapittel 6 er etter min mening bokens klimaks. Her understrekes, på flere originale vis, hva det innebærer at hybridprosjektet faktisk er et samarbeid mellom to arter. Germane, som ikke er zeta, er i posisjon til å betrakte og reflektere over hybrid­prosjektet som en nøytral observatør fra utsiden. Han gir således et nytt og spennende perspektiv på saken, da vi frem til nå bare har hørt om prosjektet fra de to parter som er direkte involvert.

Så lenge myndighetene holder menneskeheten fullstendig uvitende om ET-emnet generelt, for ikke å snakke om hybridprosjektet, samt at jordmenneskets direkte deltakelse i prosjektet bare foregår i en endret bevissthetstilstand der personligheten er frakoblet, er det flere grunner til at en stor andel av de menneskelige deltakerne i hybridprosjektet har følt seg som ufrivillige ofre i et «hinsides» eksperiment som de knapt kan sette ord på. De føler seg traumatiserte. Deres personlighet mangler en begrepsmessig forståelsesramme for å kunne tolke opplevelsene.

Germane gir teknikker og råd for hvordan de menneskelige deltakerne kan ta kontroll over situasjonen og sin personlige deltagelse i hybridprosjektet. Hvilke kommunikasjonsmetoder er mest effektive overfor zetaene? Menneskene er også istand til å si NEI til de former for samarbeid som de ut fra egne behov ikke finner formålstjenlig; de må bare si nei på en måte som zetaene tydelig oppfatter.

Personen som ligger på bordet kan føle seg som et offer, men kan si nei og endre konteksten for samarbeidet.

Et av rådene som Germane gir, er å visualisere et intenst, elektrisk, blått energifelt rundt kroppen. Dette skal redusere evt. smerte man påføres, samt være et tydelig signal til zetaene om at du er en aktiv deltaker som de kan kommunisere med.

Spør om du kan undersøke dem, evt. gi dem en forsiktig massasje! De vil si ja.

Kap. 7 (“Behind the Walls”)

Mennesker som sitter i fengsel er ikke i mindre grad enn andre gjenstand for ET-studier, og de blir i samme grad som andre tatt med som gjester til romskip. Forskjellige ET-grupper (selviske og uselviske) studerer og kommuniserer med dem av forskjellige årsaker.

Kap. 9 («First Contact»)

I dette kapittelet presenterer Sasha, den fysiske kvinnen fra Pleiadene, først to tilfeller av kontaktprogrammer som fant sted i andre stjernesystemer. I det ene tilfellet forløp kontakt­programmet på ideelt vis, der den planetariske befolkningen som mottok besøk (alltid først opplevd som «innenfra», så som «utenfra») hadde en positiv holdning til den gradvis mer manifesterte «åpen­baringen». I det andre tilfellet hadde kontaktprogrammet et temmelig traumatisk forløp. Den planetariske befolk­ningen som mottok besøk var så negativ til denne muligheten at de fortrengte sine sanse­inntrykk og observasjoner i den grad at denne psyko­patologien resulterte i psykokinetiske poltergeist-fenomener! Sasha forteller så om hvilke effekter zeta-jordmenneske-kontakt­programmet har hatt på zeta-psyken, hvilket må sies å være et originalt og spennende bidrag.

Temaer som ikke blir nevnt i «Visitors from Within»

• Planeten Nibiru, dens rolle i Jordens og menneskehetens historie, før og nå.
• Anunnakiens rolle i menneskehetens fortidige historie.
• Roswell 1947-hendelsen. Hva som da skjedde, og dets etterspill frem til i dag.
• Zetaenes bruk av bioroboter, f.eks. i forbindelse med «bortføringsfenomenet».

ZetaTalk

Boken Visitors from Within ble som nevnt publisert tre år før Nancy Lieder i 1995 opprettet web-basen ZetaTalk. Lieder er fortsatt meget aktiv på ZetaTalk, nå 22 år senere, som talsperson for den uselviske zeta-gruppen som etablerte seg på Jorden. For ZetaTalk-fans bør Visitors from Within være meget interessant. ZetaTalk-zetaene kommenterte selv bøkene til Royal i et av deres tidligste notater, Lyssa Royal (15. juli 1995):

«Kanaliseringsbokserien til Royal er ypperlig, og gir en nær representasjon av den informa­sjonen som blir kanalisert. Vi vil råde leserne til ikke å ta alle uttalelsene bokstavlig, da språket kan være blomstrete i et forsøk på å kommunisere våre og våre brødres mening slik at alle kan forstå det. Prøv å fange opp den underliggende mening fremfor å gå etter bokstavlige tolkninger. Lytt med ditt hjerte. Kanalen, Lyssa, ble presentert for en av våre hybrider for å forstå bedre hvordan denne hominoiden passer inn i helheten. I hennes forståelse av at denne hominoiden vil bli den intelligente livsformen på Jorden i fremtiden, antok hun at han var fra fremtiden. Når man møter noen fra en annen kultur, antar menn­eskene at det vil være noen begreper som den ene parten bruker som den andre parten vil ha vansker med å forstå. Det samme gjelder når man prater med noen i et annet språk, oversettelsesproblemer forventes, der ordnyanser kommer inn og kan endre meningen. Kanalisert materiale formidlet fra en fremmed rase til et menneske bør alltid leses med vektlegging på det overordnete inntrykket, og bør gis minst den samme feilmargin pga. kommunikasjonsvansker som mennesker gir hverandre.»

Informasjonen som ZetaTalk-zetaene har formidlet via Lieder utgjør et meget omfattende materiale:

• en fullmoden åndsvitenskapelig kosmologi som overgår både teosofi og antroposofi;

• en ny versjon av menneskehetens forhistorie og historie som på en genial måte integrerer de beste innsiktene fra bøkene til Immanuel Velikovsky (1895-1979) og Zecharia Sitchin (1920-2010), samt bidrar med mye nytt og originalt stoff;

• løpende kommentarer til politiske, media-relaterte, sosiologiske og natur­vitenskapelige hendelser og fenomener fra 1995 til i dag.

I 1999 ble en del av informasjonen som zetaene frem til da hadde formidlet til Lieder, ordnet og utgitt i en bok på 268-sider, ZetaTalk: Direct Answers from the Zeta Reticuli People.

Bokomslag, der en zeta peker opp mot den innkommende planeten Nibiru.

For Lyssa Royal-fans bør den boken være meget interessant, og være en fin introduksjon til zetaenes kosmologi og deres innsikter i tilstanden her på Jorden.

Kilder og ressurser

Lieder, Nancy (1999): ZetaTalk: Direct Answers from the Zeta Reticuli People. Bok, 268 s.

Myhre, Rolf Kenneth:

* Tema-siden ET/V-portal.

* Tema-siden ZetaTalk & Nibiru.

* Zetaene: Forbereder de Jordens nye æra med et hybridprogram?. Artikkel, 2013.

Royal Holt, Lyssa:

* LyssaRoyal.net. Web-base.

* Lyssa Royal Holt Interview (YouTube). 48 min.  Royal intervjues av Reuben Langdon.

& Priest, Keith (utg. 1 1989; rev. utg. 1992): The Prism of Lyra: An Exploration of Human Galactic Heritage. Faksimile // Bok (nytt opplag 2011).

& Priest, Keith (utg. 1 1992; 2. utg. 1999): Visitors from Within: Extraterrestrial Encounters and Species Evolution. Bok, 197 s. Faksimile //  Bok.

ZetaTalk [web-base].

 

«The Truth About Cancer»: dokumentarserie

Ty Bollinger opplevde at både moren og faren hans døde fullstendig unødvendig av kreft. Han bestemte seg da, sammen med sin hustru, å gjennomføre et større prosjekt der han reiser verden rundt for å intervjue eksperter på kreft, samt noen kreftpasienter som har hatt fullstendig remisjon. De fleste ekspertene som intervjues er legeutdannet, utvalget er begrenset til dem som er kritiske til konvensjonell kreftbehandling. Med «konvensjonell kreftbehandling» menes kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi. Det er primært strålebehandling og kjemo­terapi som serien er sterkt negativ til, uavhengig av type kreft, mens kirurgi synes å unnslippe denne generelle fordømmelsen.

Bollingers dokumentarserie «The Truth About Cancer: A Global Quest», som ble produsert og tilgjengelig­gjort i 2014-2016, er meget nyttig som et utgangspunkt for kritisk diskusjon. Alle episodene ligger på YouTube, og kan således streames over til TV, der du kan se på dem i ro og mak. Dersom noen av linkene nedenfor til episodene ikke skulle virke, kan du søke på episodens tittel for å sjekke om episoden ligger tilgjengelig på en annen web-adresse. Alle episodene har engelske undertekster, hvilket gjør det lettere å følge med.

Nedenfor kommer mine kommentarer til hver av de ni episodene. Mine kommentarer er basert på mitt eget 30-siders essay Kreft anno 2014.

Episode 1: «The True History of Chemo & The Pharmaceutical Monopoly»

[Episode 1 på YouTube]. Denne episoden gir innsikt i hvem som styrer kreftindustrien, og viser at denne industrien i høyeste grad er profittdrevet og korrupt. Den beste dokumentasjonen herav kommer fra Peter C. Gøtzsche, som i 2013 fikk utgitt en sensasjonell bok på dansk og engelsk. Den engelske utgaven er Deadly Medicines and Organised Crime: How Big Pharma Has Corrupted Healthcare. I 2014 kom den danske utgaven ut med norsk omslag, Dødelig medisin og organisert kriminalitet: hvordan den farmasøytiske industrien har korrumpert helsevesenet. Gøtzsche er professor og overlege, og direktør for det internasjonalt uavhengige forsknings­senteret The Nordic Cochrane Center, som holder til på Rigshospitalet i København. Han er en av verdens ledende innenfor sitt felt. Hans forskning og faglige integritet nyter stor inter­nasjonal respekt.

Peter C. Gøtzsche

Ordinære leger er ikke utdannet til å kritisere kreftindustrien, og de kan raskt miste legelisensen hvis de begynner å avvike fra standardbehandlingen. Bare det å kritisere standardbehandlingen kan få alvorlige konsekvenser.

Som det fremgår av Episode 1, det er eliminering av kreftstamcellene som er kritisk for terapeutisk suksess. Å redusere mengden av svulstcellene som omgir og beskytter kreft­stamcellene er ikke relevant for prognosen (nærmere omtalt av meg her: Kreftstamceller).

Denne episoden alene gir ikke grunnlag for en generell anbefaling av alternativ kreftbehandling.

Episode 2: “Cancer – Facts And Fictions, Breast Cancer, Hormones, Skin Cancer & Essential Oils”

[Episode 2 på YouTube]. Kreft er et resultat av en indre systemsvikt, og kan derfor ikke løses utelukkende ved hjelp av ytre symptombehandling som å fjerne svulsten. Man må finne, og behandle, årsaken til kreft. I Episode 2 er det mye fokus på brystkreft. Som skrekkeksempel på fryktbasert behandling nevnes den amerikanske skuespillerinnen Angelina Jolie som i 2013, i en alder av 37 år, valgte å operere bort begge puppene som et preventivt tiltak for ikke å få kreft i dem. I mars 2015 fjernet hun eggstokkene, også som et preventivt tiltak. I episoden beskrives genetikk som «hardware» og epigenetikk som «software». Kreftindustriens profitt ligger i å overdrive mest mulig genetikkens betydning når det gjelder kreft, og ignorere mest mulig epigenetikkens betydning.

Eteriske oljer blir omtalt, der særlig oljen fra røkelsestre (eng.: frankincense) nevnes som effektiv mot hudkreft. Det er AKBA-ingrediensen i røkelsestre som skal ha de aktuelle medisinske egenskapene. Som det fremgår av bloggartikkelen til Robert Tisserand, Frankincense Oil and Cancer in Perspective (2016), så finner man imidlertid ikke AKBA-ingrediensen i den eteriske oljen fra røkelsestreet, bare i ekstrakter i kapselform! De kreftstudier som er foretatt ang. effekten av AKBA-ingrediensen, er nesten bare in-vitro studier, ikke in-vivo studier.

I episoden anbefales krem som inne­holder ingrediensen BEC-5, som angivelig skal være svært effek­tivt mot hudkreft. Den kommersielle kremen Curaderm-BEC5 inneholder denne ingre­diensen. Den vitenskapelig-medisinske interessen for denne ingrediensen som et kreft­bekjempende middel opphørte imidlertid i 2008 (se Wiki-artikkelen Coramsine).

I episodens 33.-38. minutt intervjues Veronique Desaulniers, som ble rammet av brystkreft selv om hun levde et temmelig sunt liv. Hun måtte finne ut hvor hun hadde sviktet. Hun var utdannet og praktiserte kiropraktikk. Hun har siden satt opp web-basen Breast Cancer Conqueror, og i 2014 ga hun ut boken Heal Breast Cancer Naturally: 7 Essential Steps to Beating Breast Cancer.

Veronique Desaulniers

Da jeg ikke har lest Desaulniers’ bok, vil jeg i stedet anbefale Kelly A. Turners bok Radical Remission: Surviving Cancer Against All Odds (2014). Turners bok kom ut på norsk året etter: Uforklarlig frisk: Ni nøkler til spontan helbredelse (Cappelen Damm, 2015). Turner anbefaler (i likhet med Desaulniers) å foreta en helhetlig storrengjøring i sitt liv: livsadministrasjons­messig, psykisk, emosjonell, biologisk, ernæringsmessig… Da begynner man på den reisen som man uansett bør begynne med, uavhengig av alder, helse eller livssituasjon. Turners bok har jeg omtalt nærmere i mitt essaykapittel Alternativ strategi: Fra Wilbers «Integral Life Practice» til Turners «Radical Remission».

Episode 3: “Cancer-Killing Viruses, Cancer Stem Cells, GMOs, Juicing & Eating the Rainbow”

[Episode 3 på YouTube]. Mye av Episode 3 er viet mat og ernæring. Det overordnete budskapet er: 1) Spis mer av frukt, grønnsaker, bær, nøtter og frø. 2) Redusér inntaket av sukker, GMO-mat og prosessert mat.

Det kjemiske plantestoffet curcumin blir i episoden omtalt som en effektiv kreftstamcelle-dreper. Curcumin finnes bl.a. i jordstenglene på gurkemeieplanten (gurkemeie på engelsk: turmeric). Som antioksidant er curcumin anslått å være 30 ganger så kraftig som zingeron, en antioksidantforbindelse i ingefær. Problemet med curcumin er svært lav biotilgjengelighet, dvs. at hvis det inntas oralt vil bare en brøkdel nå blodsystemet. Hvis man ikke vil søke i PubMed, kan man f.eks. google «curcumin cancer review», og kikke på de nyeste artiklene. For mer om gurkemeie og curcumin, anbefales Rolv Hjelmstads artikkel Gurkemeie (fra Urtekildens planteleksikon). Wiki: Curcumin.

Jordstengelen fra gurkemeie, og fargestoffet curcumin.

Som en generell anbefaling når det gjelder urter til bruk mot de ca. 220 krefttypene som finnes, har en urteekspert gitt det råd at de adaptogene urter og medisinske sopper trolig er nyttige for de fleste pasientene med kreft.

Det definitive høydepunktet i Episode 3 er omtalen av RIGVIR-virusterapien mot kreft («RIG» refererer til Riga i Latvia). Denne kreftterapien ble utviklet i Riga, der den terapeutiske klinikken ligger (RIGVIR; Wiki: RIGVIR). Terapien ble i 2004 offisielt godkjent i Latvia, og har siden 2015 blitt offisielt anbefalt av helsemyndighetene i Latvia som effektiv mot melanom (pigmentrik svulst i huden som kan være ondartet). Ifølge legene som bruker denne terapien er den også svært effektiv mot ca. ti andre kreftformer.

Innen alternativ kreftforståelse er man svært opptatt av å «styrke immunforsvaret» ved kreft. Og det er ingen tvil om at ved kreft og kreftbehandling bør immunsystemet være minst mulig belastet med arbeidsoppgaver knyttet til usunn livsstil. Men denne alternativlitteraturen unnlater ofte å påpeke at mange personer med kreft tilsynelatende har et utmerket immunsystem, og at når en kreftsvulst først har oppstått har den allerede klart å unngå immun­systemets radar. Immunsystemet har allerede blitt lurt, og inntil RIGVIR-terapien har man ikke funnet noen effektiv metode for å få immunsystemet til å oppdage og angripe kreftsvulsten. Det unike med RIGVIR-terapien er at det aktuelle menneskelige viruset som brukes, binder seg spesifikt til kreftcellene og kreftstamcellene, slik at immunsystemet for første gang oppdager, angriper og dreper disse cellene. RIGVIR-terapien har ingen bivirkninger.

Episode 4: “Excitotoxins that Fuel Cancer, Nature’s Pharmacy and Healing Cancer with Sound & Light”

[Episode 4 på YouTube]. Mens Episode 3 ga anbefalinger om å øke inntaket av frukt, grønn­saker, bær, nøtter og frø, samt redusere inntaket av sukker, får vi i Episode 4 de biokjemisk-molekylære forklaringene på hvorfor dette er bra for oss. Dette akademiske detaljnivået trenger man selvsagt og heldigvis ikke å beherske for å få fullt utbytte av sunn ernæring! Episoden går dypere inn i hvor farlig sukker er som en kreftfremmende faktor; og aspartame er ingen god erstatning for sukker. Da bør man heller velge stevia.

Ty besøker den alternative kreftklinikken i Tijuana (Mexico), Hope4Cancer Institute. Suksess­historier blir fortalt, men ingen statistikk blir presen­tert.

Episode 5: “Cancer Causing Blindspots, Toxic Vaccines, Homeopathy & The Power of Emotions”

[Episode 5 på YouTube]. Episode 5 er mer relatert til hva som kan blokkere optimal helse, enn til kreft spesifikt. Om ryggradens betydning. Om betydningen av rene rotkanaler for å unngå kronisk betennelse. Om kvikksølvfyllinger i tennene. Om fluor. Langt innslag om vaksiner.

I slutten av episoden anbefales både kiropraktikk og homøopati. Jeg tror ikke på disse to behandlings­formene, de tilhører et utgått verdensbilde. De som begynner å studere helse for første gang har lett for å gå i den fellen at jo mer skeptisk de blir til konvensjonell, vestlig medisin, dess mer generell positiv og ukritisk blir de til alternative behandlingsmetoder. Det burde ikke være noe automatikk i dette. Hver alternativmetode må studeres for seg.

Fra 50. minutt til 1t:02min kommer et 12 minutters innslag om hvilken rolle emosjoner og tanker kan ha, til å forårsake kreft, til å forverre kreft, og til å helbrede seg selv fra kreft. Dette meget viktige emnet burde ha vært viet en hel episode. Noen kostbare, terapeutbaserte metoder blir nevnt. Her vil jeg heller sterkt anbefale å prøve ut teknikkene, øvelsene og produktene til Silva-metoden, Anna Wise (1950-2010) og Louise L. Hay (f. 1926). Bli kjent med innsiktene til alle tre, og kombinér og bruk deres øvelser og teknikker om hverandre. Silva-metoden og Anna Wise er presentert nærmere i min bok Åndsvitenskapelige visjoner (2008). På YouTube kan du bli nærmere kjent med dem i form av foredrag og guidete meditasjoner. Sjekk ut min YouTube-spilleliste RKM-20: Guidete meditasjoner.

Episode 6: “The NOCEBO Effect, Healing Vaccines, Advanced Detoxing & Going Inside A German Cancer Clinic”

[Episode 6 på YouTube]. Første del i Episode 6 tar for seg detoksifisering («detox»), dvs. avgift­ning av kroppen. Hvis man spiser mye usunn mat, eller er full av medisiner og/eller metaller og/eller andre uønskede og negative kjemiske produkter, kan noen runder med detox være fordelaktig. Men målet må være å etablere et mest mulig optimalt kosthold og levevis. Da kan man overlate helt til kroppen selv å ta seg av den daglige detox.

I episodens 49. minutt begynner et innslag om placebo- og nocebo-effektene. Dette innslaget hadde passet bedre i Episode 5, sammen med innslaget om hvilken rolle emosjoner og tanker kan ha til å forårsake kreft, til å forverre kreft, og til å helbrede seg selv fra kreft. Placebo-effekten er den reelle helbredende kraften som positiv tro og forventninger til et positivt utfall utløser. Nocebo-effekten, også kalt voodoo-effekten, er reelle negative effekter på psyke og kropp som negativ tro og forventninger utløser rundt et bestemt hendelsesforløp. Konvensjonell kreftbehandling fremmer nocebo-effekten på minst to måter:

• Når kreftlegen kommer med «voodoo-prognoser» som «Du kommer til å dø i løpet av noen få måneder» og «Du vil neppe overleve julen», skaper dette selvsagt mer frykt og uro enn håp og tro på å kunne overvinne sykdommen.

• Det konvensjonelle kreftbehandlingsregimet fører sine pasienter inn i en ekstrem passivisering når det gjelder eget liv. Selve ordet «pasient» assosieres med en passiv og uvitende mottaker, der legen representerer den autoritative, vitende og aktive part. Nettopp i den livssituasjon der individet trenger å hente frem alle sine indre ressurser, og bruke dem på forskjellige kreative måter, er beskjeden fra kreftbehandlingsregimet: «Du skal godta, godta, godta det vi sier, uten å mukke, og helst ikke finn på noe på egen hånd.» En slik lydighet overfor autoriteter kan i noen tilfeller være nøkkelårsaken til at kreften oppsto i første omgang. I den rådende biomedisinske modellen er den psykologisk-subjektive dimensjonen et ikke-emne.

Episode 7: “Heal Cancer with Clean Electricity, Unique Water, Natural Sunlight & Combining Superfoods”

[Episode 7 på YouTube]. I Episode 7 presenteres flere lite kjente alternative kreftterapier, som Budwig-dietten, Living Fuel-dietten, oksygenterapi og lysterapi. De som står bak disse terapiene har ofte først funnet en eller annen markør for kreft eller før-kreft, og så utviklet en terapi som bare fokuserer på å heve eller senke nivået på denne ene markøren. Men uten statistikk – dvs. hvilken suksess terapien har hatt for hvilke former og grader av kreft – er det vanskelig eller umulig å evaluere disse metodenes praktiske verdi. Denne evalueringen blir ytterligere umulig når klientene samtidig prøver ut en rekke andre alternative behandlings­metoder. Hvordan kan man da finne ut hvilken terapeutisk effekt hver av metodene har bidratt med?

To alternative kreftbehandlingsmetoder som ikke har blitt omtalt i «The Truth about Cancer»-serien, kan kort nevnes da de har økende popularitet.

a) Den amerikanske naturmedisineren Robert O. Young er opphavsmannen bak den idé er at all sykdom hos mennesket er forårsaket av feil pH-verdi i blodet, og at hans kosttilskudd basert på basiske matvarer vil gjenopprette pH-balansen hos pasienten. Youngs teori om kreft er at det er et syreproblem forårsaket av muggsopp i blodet, og at løsningen er et alkalisk kosthold for å gjenopprette pH-balansen i blodet. Han mener også at kreft ikke er en sykdom i kroppsvev, men i kroppsvæske. I 2005 etablerte Young helsefarmen pH Miracle Ranch i California hvor han i hovedsak tok imot kreftpasienter i terminalfasen. Behandlingen bestod i hovedsak av injisering av natron og var svært kostbar. Tidligere fastlege Pernille Nylehn viser i en bloggartikkel fra 2010 hvor fullstendig kunnskapsløs denne «for lav pH-verdi har skylden»-teorien er, Syrer og baser og pH og slikt….

b) Den italienske tidligere legen Tullio Simoncini er opphavsmannen bak den idé at all kreft er forårsaket (eller utløst) av soppen Candida albicans, og at kreft således kan bekjempes med injeksjoner av natron. Natron (natriumhydrogenkarbonat eller natriumbikarbonat, NaHCO₃) er et hvitt pulver som brukes som hevemiddel ved baking, og som syrenøytraliserende middel i medisin. I 2003 mistet han sin legelisens for å praktisere denne metoden mot kreft. Simoncini har ingen dokumentasjon for sine påstander.

Episode 8: “Cannabis, Nature’s Epigenetic Switches, Peptides & Healing with Micro­nutrient Therapy”

[Episode 8 på YouTube]. Også denne episoden har hovedfokus på ernæring og diverse dietter. Matthias Rath og Aleksandra Niedzwiecki forteller om deres arbeid med å finne frem til de optimale mikronæringsstoffer for å forhindre og bekjempe kreft. Dette arbeidet resulterte i deres bok «Victory over Cancer» (2012).

Stanislav Burzynski, som driver Burzynski Clinic i Texas, blir intervjuet. Han har blitt rettslig forfulgt i lang tid pga. sitt arbeid.

Om Gerson-dietten.

Om bruken av hampplantens cannabinoider som kreftbekjempende middel (Wiki: Cannabis). De tre vanligste formene av hampplanten har alle navn som begynner på Cannabis. Ordet cannabis brukes også som betegnelse på rusmidler fremstilt av hampplanten, hvor marihuana (tørkede toppskudd og blomster fra hunnplanten) og hasj (et seigt sekret som kan samles på ulike måter) er de vanligste. Hampplantens kjemisk-medisinske virkestoffer kalles canna­binoider, som det finnes minst 113 naturlige varianter av, med hver sine egenskaper. I tillegg kommer de syntetiske variantene. Det viktigste psykoaktive cannabinoidet kalles tetrahydro­cannabinol, også kjent som THC. Cannabisolje er en tyktflytende ekstrakt, med høy konsentrasjon av THC (30-50 %). Cannabinoidene virker gjennom at de binder seg til såkalte cannabisreseptorer på celleoverflatene i kroppen og hjernen. Det er to typer reseptorer, CB1 og CB2. CB1-reseptorene finnes i nervesystemet; CB2-reseptorene i immun­systemet.

Cannabinoidene har mange godt dokumenterte medisinske virkninger, samt har en destruktiv virkning på kreft­celler i petriskåler i laboratoriet. Spørsmålet er hvilken virkning de har på kreftceller i kroppen. Her har svært få studier blitt gjort, den eneste studien som inkluderte flere personer er den til Guzman et al. (2006). Så skill mellom in vitro-studier og in vivo-studier (hvilket ikke har blitt gjort her!). For en lang artikkel om emnet, sist oppdatert i 2015, se Cannabis, cannabinoids and cancer – the evidence so far (Cancer Research UK).

Episode 9: “Cancer Conquerors & Their Powerful Stories of Victory”

[Episode 9 på YouTube]. I Episode 9 forteller personer (eller foreldre til barn) som har hatt fullstendig remisjon fra kreft sin historie. Alle disse måtte ta det eksistensielle valget å si farvel til det autoritative Establishment (konvensjonell kreftbehandling) og våge å gi diverse alternativ­metoder en sjanse. For noen var ikke dette valget så vanskelig, da de opplevde at i beste fall ville konvensjonell kreftbehandling bare gi dem noen måneder ekstra å leve (gitt kreft­legens prognose for ingen-behandling). Men prisen å betale ved konvensjonell kreft­behandling ville da være at helsen og livskvaliteten ville bli fullstendig ødelagt de siste leve­månedene.

En nordmann forteller også om sin mirakuløse seier over kreft i denne episoden, lege og psykiater Morten H. Hekneby.

Den sterkeste motivatoren for dem som tar opp kampen mot kreft synes å være et annet menneske som de er meget glad i; det være seg barn eller barnebarn, kjæreste eller ektefelle.

Kritikk av «The Truth About Cancer»-serien

Det ligger ikke mye negativ kritikk av dokumentarserien ute på web’en. Kanskje har de som er mest negativ til serien konkludert at det er best å forbigå serien i stillhet? Unntaket er den medisinske bloggen Science-Based Medicine (SBM), som en rekke skepsisere bidrar til. Å være skeptisk er bra, men skepsiserne eller pseudoskeptikerne utgjør en egen sekt som på dogmatisk grunnlag forsvarer The Establishment mot alle anklager, og deres hovedaktivitet er å angripe alt alternativt som provo­serer eller truer deres Establishment (Wiki: Pseudoskepticism). Den pensjonerte familielegen Harriet A. Hall har for SBM skrevet bloggartikkelen “The Truth About Cancer” Series Is Untruthful About Cancer (17/11-2015), og under artikkelen ligger over 700 kommentarer. Hun har noen gode poenger iblant all drittslengingen.

Hall skriver at Ty Bollinger er tidligere bodybuilder og regnskapsfører, og angivelig mangler både medisinsk og vitenskapelig bakgrunn og erfaring. Det er korrekt at med en medisinsk bakgrunn ville Bollinger kunne ha stilt de alternativbehandlerne han intervjuer mer kritiske og presise spørsmål. De slipper for lett unna. Dette betyr i praksis at publikum selv må undersøke nærmere de alternativbehandlerne og de alternativmetoder som blir presentert. Den positive vink­lingen og introduksjonen som Bollinger og de intervjuede selv gir, har ikke tilstrekkelig nøytralitet. Til Bollingers forsvar kan det sies at de fleste personene som intervjues er legeutdannet, og Bollinger viser flere ganger til medisinske artikler som disse har fått utgitt i fagfelle­vurderte tidsskrifter.

Det er korrekt at Bollinger ikke slipper til en eneste representant for konvensjonell kreft­behandling. Disse kunne ha kommet med relevante motforestillinger og saksopplysninger, eller de kunne i det minste ha bidratt til en interessant dialog.

Vi blir presentert for en rekke suksesshistorier om personer som gjennom alternativ kreft­behandling har opplevd full remisjon. Men i hvilken grad er disse personenes mirakuløse utfall representative for alle dem som valgte å erstatte konvensjonell behandling med alternativ? Det kan verken Bollinger eller andre gi svar på. På den annen side, dersom de som døde mens de prøvde ut alternativ behandling i stedet hadde fortsatt med konvensjonell ­behandling, ville utfallet og livskvaliteten da ha blitt bedre?

Harriet A. Hall avviser med et håndkast alle de personer som etter å ha hatt kreft i terminalfasen fikk fullstendig remisjon etter at de erstattet konvensjonell kreftbehandling med alternativ. Hun skriver om Ty: «He doesn’t understand that the plural of anecdote is not data.” Dersom Hall ikke greier noe bedre enn dette, kunne hun like godt ha latt være å skrive. Hvor mye tid har Hall brukt på å se dokumentar­serien? Hun svarer selv: «I started watching episode 2, about breast cancer and epigenetics, but I quit in disgust after only a few minutes.”

Kilder og referanser

* The Truth About Cancer. Web-basen til dokumentarserien. På FaceBook.

* Gøtzsche, Peter C.: Dødelig medisin og organisert kriminalitet: hvordan den farmasøytiske industrien har korrumpert helsevesenet (Abstrakt forlag, 2014). Norsk omslag, dansk tekst.

* Myhre, Rolf Kenneth: Kreft anno 2014. 30-siders web-essay.

* Myhre, Rolf Kenneth: RKM-20: Guidete meditasjoner (YouTube-spilleliste).

* Turner, Kelly A.: Uforklarlig frisk: Ni nøkler til spontan helbredelse (Cappelen Damm, 2015).

* Robert Tisserands web-base. En av verdens ledende eksperter på eteriske oljer og deres effekter.

* Urtekilden (web-base). Rolv Hjelmstad er Norges store urteekspert; hans web-base er Norges største nettsted om urtemedisin, og han selger urter, tinkturer og diverse annet.

 

 

Forum Borealis, personlige notater

Forum Borealis begynte sommeren 2015 som et podcast/webcast-program, drevet av en nordmann som i programmet går under navnet «Al the Pal». 1-2 ganger pr. måned foretar han et 2-3 timer langt intervju (på engelsk) med en kjent forskerforfatter innen det esoteriske, konspirative og/eller det alternative. Disse intervjuene legges så ut på Forum Borealis’ hjemmeside. Alle intervjuene legges også, etter hvert, ut på YouTube. Per i dag ligger 36 intervjuer på YouTube, og syv intervjuer finnes bare som lydfiler som kan lastes ned via hjemmesiden (klikk på Shows / Downloads).

De som kan streame youtube-videoer over til TV har dermed over 70 timer med spennende og interessant informasjonsrik underholdning som kan nytes fra sofaen. De nyeste intervjuene har også løpende bilder og illustrasjoner innlagt.

Intervjuene deles inn i forskjellige serier (web-side). På denne web-siden kan man også se hvilke intervjuer som tar for seg samme emne, og intervjuenes rekkefølge. Web-siden viser også hvilke intervjuer som er under planlegging.

Disse intervjuene er en ypperlig måte å bli kjent med spennende forskerforfattere på, og til å vurdere om man vil gå videre med å kjøpe deres bøker eller ikke. Det er alltid noe å lære fra hvert intervju, og da intervjuene er 2-3 timer lange føler man at man til en viss grad blir kjent med den intervjuedes personlighet.

Serie 1: «Timeline of a Breakaway Civilization»  [“Nazi-serien”]

• (P01) Walter Bosley: Something Strange this Way Flies.

Intervjuet tar utgangspunkt i Bosleys bok Empire of the Wheel II: Friends From Sonora (2013). Om UFO-observasjoner på 1800-tallet og frem til 1940. Om den tyskbaserte bankier-organisasjonen NYMZA (eller NJMZA), med en forgrening i California, som trolig sto bak omfattende eksperimenter med luftskip. Deres erfaringer kan ha blitt videre­­formidlet til Nazi-Tyskland. Bosleys blogg: Empire of the Wheel.

• (P02) Tim Swartz: Factions of Breakaway Civilizations (Part 1 of 2).

Mye om geniet Nikola Tesla (1856-1943), om hans mystiske visjoner/åpenbaringer, og om de ville ryktene om en romreise til Mars.

 

• (P4A) Peter Levenda: Rise of the Nazi Cult (Part 1 of 2).
• (P4B) Peter Levenda: Rise of the Nazi Cult (Part 2 of 2)

Intervjuet tar utgangspunkt i to spennende bøker av Peter Levenda: Unholy Alliance: A History of Nazi Involvement with the Occult (2002) og The Hitler Legacy: The Nazi Cult in Diaspora: How it was Organized, How it was Funded, and Why it Remains a Threat to Global Security in the Age of Terrorism (2014).  Topp intervju, meget interessant!

• (P5A) Joseph P. Farrell: Secrets of the Third Reich (Part 1 of 2).

Farrell forteller om hvor avansert nazistene var i utviklingen av ny teknologi. De testet faktisk ut en atombombe åtte måneder før USA testet ut sin. Nazistene eksperimenterte også med antigravtiasjon, der de trolig lyktes i å få “Die Glocke” til å levitere et par meter over bakken [se Farrells bok Reich of the Black Sun (2004)].

• (P5B) Joseph P. Farrell: Secrets of the Third Reich (Part 2 of 2).

Farrell diskuterer innholdet i sin bok “Roswell and the Reich: The Nazi Connection» (2010). Farrell avviser i intervjuet både påstandene om at nazistene etablerte en forskningsbase på Antarktis (deres ekspedisjoner dit benekter ingen), og han avviser at de klarte å bygge romskiplignende rundfly («Haunebu») drevet av anti-gravitasjon. Det siste skal være en ren desinformasjonskampanje fra USAs side, som de begynte med etter Andre verdenskrig. So far, so good, jeg har ingen kritiske innvendinger så langt.

Men så kommer vi til det pussige: Farrell finner det mest sannsynlig at Roswell 1947-hendelsen var en styrt av et «avansert» flyvende objekt med nazi-teknologi (som angivelig hadde krysset grensen til USA, fra Argentina? På hvilken måte var det avansert? Farrell mener at US Army intensjonelt frontet to desinformasjons­kampanjer samtidig, for å forvirre media og befolkningen fullstendig. Den ene kampanjen var den første versjonen som kom ut i media: at et romskip fra en annen verden hadde styrtet. Den andre kampanjen var den såkalte coverup-fortellingen… at det hele bare var en ordinær værballong som hadde sprukket. Men hvis dette var tilfelle, hvorfor bringe en absurd idé om en romskipstyrt ut i avisene? Og Farrell avviser jo selv Haunebu-mytologien, og hevder at nazistene hva antigravitasjon gjelder aldri kom lengre enn til «Die Glocke».

Forum Borealis fronter Farrell fordi han hevder at mennesker fremfor ET-vesener fra en annen verden sto bak Roswell-hendelsen.

Haunebu-rundflyene, som det er mange bilder av, er bare fotomontasjer.

 

• (P6A) Peter Levenda: Hitler’s Ratline & the Nazi Cult in Diaspora (Part 1 of 2).

Fokus for dette intervjuet er Levendas bok Ratline: Soviet Spies, Nazi Priests, and the Disappearance of Adolf Hitler (2012). Levenda har god dokumentasjon på at den offisielle historien om Hitlers selvmord i Führer-bunkeren sammen med Eva Braun den 30. april 1945 ikke holder mål. Spørsmålet er da hvor Hitler eller paret ble av, og hva deres skjebne ble. Et interessant faktum er at Hitler ønsket å fremstå som singel for omverdenen, så hans intime forhold til Eva Braun ble først kjent etter krigen. ZetaTalk har noen hint om Hitlers skjebne: Hitler og Hitler (1996). De påstår at nazi-eliten fikk ham drept når han ikke lenger tjente deres formål, men gir ingen hint om hvor eller når.

• (P6B) Peter Levenda: Hitler’s Ratline & the Nazi Cult in Diaspora (Part 2 of 2).

I dette intervjuet forteller Levenda om hvordan hans jakt på Hitler og Brauns skjebne etter krigen ledet ham til Indonesia. Levenda fortalte første del av denne historien i boken Ratline (2012), og fulgte opp med ny informasjon i The Hitler Legacy (2014, kap. 10-). Historien er særdeles kompleks, men dreier seg om et par som i 1954 dukket opp på den indonesiske øyen Sumbawa. Ifølge identifikasjonspapirene var dette den relativt ukjent nazi-legen Georg Anton Pöch og hans langt mer berømte hustru, antropologen Hella Pöch. Påstanden om at disse to skulle være Adolf Hitler og Eva Braun kom mange år senere i en bok fra Dr. Sosro Husodo. I 2010 ble så en bok utgitt av våpenhandler og prins Soeryo Goeritno, som hadde gjort sin egen research. Boken hans ble raskt en indonesisk bestselger.

Hella forlot etter noen år mannen sin, og dro tilbake til Europa, deretter ukjent skjebne. Georg Anton giftet seg på ny med en muslimsk innfødt kvinne, Sulaesih (som fortsatt er i live). Georg Anton døde på et sykehus i januar 1970, og ble begravd på Surabaya Cemetery. Paret hadde en sønn eller en stesønn, antagelig Frank Spisak (1951-2011). Spisak var en nynazist som etter å ha sittet i fengsel i 28 år for å ha drept tre personer til slutt ble avlivet.

• (P7A) Carter Hydrick: An A-Bomb for Herr Bormann (part 1 of 2).

Utgangspunkt for dette intervjuet er Hydricks bok Critical Mass: How Nazi Germany Surrendered Enriched Uranium for the United States’ Atomic Bomb (3. utg., 2016). Denne første del av intervjuet tar for seg personligheten, talentene og ressursene til Martin Bormann (f. 1900). Han ble Hitlers personlige sekretær i 1935, var svært lojal overfor Hitler, og var nærmest et administrativt-organisatorisk geni. Hitler sto for visjonene, men det var Bormann som realiserte dem gjennom vellykkede storslagne strategier og planlegning. Han hadde en sterk seksualdrift, som han utfoldet fullt ut. Han var også psykopat og morder, og generelt svært dårlig likt. Bormann likte å holde seg i bakgrunnen, samtidig som hans ambisjon var å bli nr. 2, dvs. Hitlers aller nærmeste og mest fortrolige. Og det greide han! Rudolf Hess fjernet seg selv gjennom sin merkverdige flytur til Storbritannia i mai 1941. Gjennom den enorme formuen som Bormann forvaltet på vegne av Nazi-Tyskland greide han å kontrollere Heinrich Himmler og Hermann Göring. Ifølge den offisielle historien døde Bormann den 2. mai 1945, trolig ved selvmord, men denne historien synes å være et resultat av hans egen dyktige fabrikasjon.

Martin Bormann

 

• (P7B) Carter Hydrick: An A-Bomb for Herr Bormann (part 2 of 2).

Her presenteres evidens for at Martin Bormann ved krigens slutt greide å flykte fra Berlin. Ubåten U-234 dro fra Kristiansand til Hamburg der Bormann ventet, som så fraktet ham til Spania. Ubåten skal så ha dratt videre til USA og levert tyskprodusert anriket uranium, og det var denne gaven fra Bormann som muliggjorde at USA greide å produsere de to atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki den 6. og 9. august 1945.

• (P8A) Harry Cooper: Hitlers Escape to Argentina (Part 1 of 2).
• (P8B) Harry Cooper: Hitlers Escape to Argentina (Part 2 of 2).

Dette intervjuet er basert på følgende to bøker: Hitler in Argentina: The Documented Truth of Hitler’s Escape from Berlin (rev. utg. 2014), og Hitler and the Secret Alliance (2014). Mange fotografier og de seneste nyheter er lagt ut på websidene:

http://www.sharkhunters.com/book1.htm

http://www.sharkhunters.com/HitlerInArgentina.htm

http://www.sharkhunters.com/previous.htm

Dette intervjuet er dynamitt, og Harry Cooper er en fargerik personlighet! Han har vitnehistorier som forteller at Martin Bormann, som var nazistenes Puppetmaster i krigens siste fase, fikk Hitler og Eva Braun bedøvet og så fjernet fra Führer-bunkeren. Hitlers siste ordre kom den 23. april 1945 (syv dager før det angivelige selvmordet), alle de senere ordrene var signert av Bormann. Hitler og Braun skal så ha blitt ført først til Norge i et svenskmerket fly (!), deretter til Uruguay, og til slutt til House Inalco som ligger ute i innsjøen Nahuel Huapi Lake i den argentinske provinsen Rio Negro, med San Carlos de Bariloche som nærmeste by. Hitler og Braun skal ha oppholdt seg i House Inalco fra 1945 til 1955, men måtte så flytte til andre provinser (som Cordoba) fordi området ble for populært for turister. House Inalco har siden stått ubebodd, og skal nå være for salg (se Hitler’s Secret Argentine Sanctuary Is for Sale, Say Conspiracy Theorists). Hitler skal ha dødd i 1963, mens Eva Braun (f. 1912) garantert var i live i 2002, og ifølge noen påstander så sent som i 2012.

House Inalco, der Hitler og Eva Braun skal ha bodd 1945-55.

Juan Peron (1895-1974), Argentinas president første gang 1946-1955, var fullstendig pro-nazi. Det antydes at det var nazistene som bragte ham til makten, og at Bormann som disponerte Nazi-Tysklands formue på flere milliarder var svært generøs overfor Peron spesielt og Argentina generelt. Bormann flyttet også til Argentina, og bodde to år i presidentsuiten (rom 740) på Hotel Plaza i Buenos Aires, sammen med to yngre kvinner. Bormann var nazistenes definitive leder etter krigen, men han var ingen ideolog.

[History Channel begynte i november 2015 å sende dokumentarserien Hunting Hitler, og pr. februar 2017 har Sesong 2, Episode 9 (S01E09), blitt sendt. Først fra Sesong 2 Episode 4 og utover begynner serien å bli interessant, der granskningsteamet kommer på sporet av Martin Bormann. Ett av vitnene fra Misiones, Argentina, hevder at hans far var sjåfør for Bormann. I Argentina synes det sentrale hovedkomplekset å ha ligget ved innsjøen Nahuel Huapi Lake. Ute i denne innsjøen ligger Huemul Island, der nazi-eliten i 1947-48 fikk tillatelse fra Juan Peron til å bygge et atomkraftverk. Dette prosjektet ble imidlertid stoppet på begynnelsen av 1950-tallet, og da Peron gikk av som president i 1955 etablerte nazi-eliten seg på andre steder.

Bormann og nazi-eliten drar til Chile, der Bormann adopterer Heleana Keller som blir intervjuet i S02E08! 13 år gammel ser hun Bormann for siste gang, han fryktet for å bli fakket og stakk av. Vi følger sporet videre til Asuncion i Paraguay, der seerne blir vist gravstedet der Bormann skal ha blitt begravet i februar 1959.

I «Hunting Hitler»-serien blir Hitler hele tiden presentert som Nazi-Tysklands øverste leder etter krigen. Men dette er for populistisk. For det første finnes det få spor av Hitler utenom Inalco House; for det andre er det ingenting som tyder på at han hadde en aktiv rolle utover det å være et levende symbol. Vi aner ingenting om hans fysiske og mentale helsetilstand etter krigen, og alt tyder på at Bormann var den øverste administrator.]

• (P10) Joseph P. Farrell: Rise of the Bormann Reich (Part 1 & 2).

De først 60 minuttene dreier seg om den tyske atombomben som ble testet i oktober 1944. Deretter om nazi-elitens flukt fra Tyskland, bl.a. til Argentina, samt om dem som via Operation Paperclip ble overført til USA.

• (P11) Joseph P. Farrell: The Spider in Roswell.

Hovedsaklig spekulasjoner innenfor Farrells premisser, at bare mennesker sto bak Roswell-hendelsen. ET-utseendet på de angivelig observerte vesener som var om bord Roswell-fartøyet kan forklares med mennesker med det uhyre sjeldne progeria-syndromet, der man eldes og dør svært fort. Om Philip J. Corsos bok (mitt kapittel). Om Eisenhowers angivelige møte med ET’er i 1954.

• (P13) Joseph P. Farrell: JFK & the United Putsch of America (Part 1 & 2).

Intervjuet tar utgangspunkt i boken LBJ and the Conspiracy to Kill Kennedy: A Coalescence of Interests (2011). I intervjuet kommer praten først inn på JFK i det 52. minutt. Farrell nevner og diskuterer de aller fleste fraksjonene som hadde interesse av å fjerne JFK fra presidentembetet, men kommer bare overfladisk inn på MJ12, og mister dermed forbindelsen mellom Roswell 1947-hendelsen og drapet på JFK.

Ifølge ZetaTalk-notatet President Kennedy (1996) ble JFK drept av CIA på vegne av og med tillatelse fra MJ12. Da Farrell ble bedt om å anbefale relevante bøker, nevner han ikke den boken som nå kanskje er aller mest interessant, Files on JFK: Interviews with Confessed Assassin James E. Files, and More New Evidence of the Conspiracy that Killed JFK (2008). Bekjennelsene til James E. Files, som fortsatt er i live (75 år) og sitter i fengsel, er uhyre detaljerte, og han gir et meget troverdig inntrykk.

Bekjennelsene til James E. Files imponerer i sin detaljrikdom.

 

• (P30A) Richard M. Dolan: The Case for a Breakaway Civilization (Part 1 of 2).
• (P30B) Richard M. Dolan: The Case for a Breakaway Civilization (Part 2 of 2).

Richard M. Dolan er amerikansk UFO/ET-historiker med fokus på tiden fra 1941 til idag. Wiki. HomePage. Dette er en forsker som nybegynnere gjerne kan starte med, for å få de grunnleggende fakta på plass.

• (P32) Tim Swartz: Factions of Breakaway Civilizations (Part 2 of 2).

For meg, litt for generelt prat om diverse temaer.

Serie 2: “Evidence for Antediluvian Civilizations»

• (P3A) Michael Cremo: The Lost Age of Mankind (Part 1 of 2).
• (P3B) Michael Cremo: The Lost Age of Mankind (Part 2 of 2).

Fokus på boken “Forbidden Archeology” (1993). Meget nyttig for dem som ikke har lest boken. Noe dårlig lydkvalitet på intervjueren.

• (P5): Walter Bosley: From Ancient to Breakaway Civilizations (Part 1 & 2).

Utgangspunktet for dette intervjuet er Bosleys ebok The Lost Expedition of Sir Richard Francis Burton. Om tapte sivilisasjoner i eller nær Sør-Amerika, som den særdeles mangfoldige engelske utforskeren Richard Francis Burton (1821-1890) angivelig kom på sporet av. For meg er ikke intervjuene med Bosley så tilfredsstillende. Forum Borealis bruker Walter Bosley og Joseph P. Farrell som instrumenter for å fremme et alternativ til «utenomjordiske sto bak dette» (i fortid og i nåtid). De reelle mysteriene og gåtene anerkjennes, men de prøver så å gi æren til en ukjent variant av Homo sapiens, eller de prøver å tillegge Homo sapiens evner, kunnskaper og teknologi som de aldri har vært assosiert med. Og da blir spørsmålet: Hvilken forklaring er mest rasjonell?

Giorgio A. Tsoukalos fra serien “Ancient Aliens” kledd i Lynvingen-drakt.

 

• (P06?) Robert M. Schoch: Demise Of The Ice-Age Civilization (Part 1 & 2).

Robert M. Schock er amerikansk geolog og geofysiker. Han er kjent for sitt arbeid med å datere Den store sfinxen som langt eldre enn 2.500 f.Kr. Han tror at sfinxen opprinnelig hadde et langt større hode, trolig med en annen utforming. Han tror at en høy-utviklet, global sivilisasjon eksisterte før slutten av siste istid, men han har intet til overs for «Ancient Aliens»-teorien. Han tror at kataklysmen som avsluttet siste istid var uhyre dramatisk og kortvarig, at den skjedde i løpet av bare noen få dager, og at fant sted temmelig nøyaktig 9.700 f.Kr. Wiki. Det hadde visst aldri falt egyptologene inn å hente ekspertise fra en geolog for å vurdere sfinxens alder.

Serie 4: From Solomons Temple to Arcadia

• (P5A) Tobias Churton: Invisibles, Conspiracy & The Children of Father CRC (Part 1 of 2).
• (P5B) Tobias Churton: Invisibles, Conspiracy & The Children of Father CRC (Part 2 of 2).

Utgangspunktet for dette intervjuet er Churtons bok The Invisible History of the Rosi­crucians: The World’s Most Mysterious Secret Society (2009) [Churton anbefaler denne versjonen av boken fra forlaget Inner Tradition]. Om opphavet til Rosi­crucianism, som begynte med publiseringen av tre manifester mellom 1607 og 1616, av den tyske teologen Johannes Valentinus Andreae (1586-1654). Som alternativ til boken kan nevnes Churtons film The true story of the Rosicrucians (som ligger i fem deler på YouTube).

• (P12A) Petter Amundsen: Shakespeare Decoded (Part 1 of 2).
• (P12B) Petter Amundsen: Shakespeare Decoded (Part 2 of 2).

Petter Amundsen har allerede produsert mye informasjon rundt sitt arbeid (her). Jeg tror ikke noe på Amundsens steganografiske tolkninger (som jeg selv tolker som pareidoli fra hans side), så dette er ikke noe for meg. At Shakspere fra Stratford ikke var forfatteren av Shakespeares verker, er et uavhengig emne, se min artikkel Shakspere og myten om Shakespeare (2015). At en skatt ligger begravet på Oak Island (Nova Scotia), er også et uavhengig emne. Fra ZetaTalk på spørsmål i juli 2009 om skatten på Oak Island: «Long before the Americas were settled by ships from England and Spain and France, the Vikings sailed along its shores. It was not unusual for those looking to loot to store their plunder so they could return at a later date and collect it. If they ran into rough weather or were defeated in battle, the plunder was never collected.”

Det er verdt å minne om at beliggenheten av nedgravde skatter generelt ikke er noe man publiserer hint om til almenheten i en ekstremt kryptisk form via folioer og gravstener. Man gir et mest mulig spesifikt skattekart videre til nøye utvalgte personer.

• (P13) Daniel Ronnstam: Oak Island & Bacons R+C Secret in Arcadia (Part 1 & 2).

Svensken Ronnstam beskriver det ekstremt omfattende og komplekse arbeidet som ble utført av dem som skjulte skatten, som altså kan ha skjedd så tidlig som i vikingtiden.

• (P17) Daniel Ronnstam: An Oak Island Game Changer.

Om Ronnstams egne “oppdagelser” ang. Shakespeare, Bacon og Oak Island. Nå trenger Ronnstam penger til å finansiere spesifikke utgravninger på Oak Island, han må skrive sin bok (han vil ikke gi noen detaljer om sine “oppdagelser” før boken er utgitt), og han må finne en forlegger som er villig til å utgi boken.

Serie 5: «Frontline Dissidents»

• (P1) Daniel Liszt: Enemy of the Deep State – A conversation with Dark Journalist.

Spennende konspi-journalist, han nevner bl.a. John E. Mack og Peter Dale Scott. Verdt å følge opp, sjekke hva hva han har skrevet. HomePage.

• (P3): Bob Fitrakis: How all US elections are rigged.

Bob Fritakis har topp kvalifikasjoner og integritet for dette emnet, med mange bøker bak seg som avslører politisk korrupsjon.

Serie 6: «Exploring Esoteric Philosophy»

• (P2) Joseph P. Farrell: The Hidden Patterns of Creation (Part 1 & 2).

Intervjuet er en utveksling av idéer, teorier og muligheter når det gjelder tallsymbolikk og vibrasjoner/frekvenser relatert til Gud, Kosmos og skapelse. Ikke noe for meg.

Helseserien:

• Robin Falkov: Your Health – Your Future (Part 1 of 2).

Robin Falkov er høyt utdannet kvinne innen alternativ medisin, og er aktiv både som homeopat og akupunktør. Første del av intervjuet har mest fokus på myndighetenes og den farmasøytiske industriens kamp til å tvinge oss til et bestemt helseregime (som er alt annet enn sunt), mens folk i stedet bør ha frihet til å kunne velge selv. Også mye prat om sunn mat.

• Robin Falkov: Your Health – Your Future (Part 2 of 2).

Intervjuet begynner med homeopati versus placebo, men verken Robin eller “Al the pal” går dypt inn på dette. Sistnevnte er sympatisk innstilt til homeopati pga. tidligere erfaringer med dette. «Al the pal» er etter min mening alt for lite kritisk her, og har ikke forberedt seg godt nok. Man trenger ikke å være pseudoskeptiker eller materialist-reduksjonist (eller være i lomma på Pharma) for å innta en avvisende holdning til homeopati, akupunktur, kiropraktikk og blomstermedisin.

Det er synd at placebo-kraften, som i mange tilfeller er den objektive, helbredende og mirakuløse kraft, ikke diskuteres nærmere. Et forslag er å foreta et intervju med en reell ekspert på hvilke objektive effekter placebo kan ha. Fabrizio Benedetti kan være aktuell, han er forfatter av boken Placebo Effects: Understanding the Mechanisms in Health and Disease (2. utg. 2014).

Sex/relasjon-serie:

• Michaela Boehm: 50 Shades of Sexual Yoga.

Utgangspunktet for dette intervjuet er David Deidas klassiker The Way of the Superior Man: A Spiritual Guide to Mastering the Challenges of Women, Work, and Sexual Desire (20th Anniversary Edition), som første gang kom ut i 1997. David Deida gir ikke intervjuer, hvilket er grunnen til at hans samarbeidspartner i over 15 år ble valgt som intervjuobjekt, Michaela Boehm. Hun er født i Østerrike, har vært bosatt i USA de siste 20 årene, og har vært parterapeut i over 20 år. Hennes web-base. Intervjuet er meget godt, a lovely chat!

Michaela Boehm

Deidas bok, The Way of the Superior Man, er et personlig manifest i en slags Nietzsche-stil, basert på hans egne erfaringer med kvinner. Boken på ca. 200 sider består av 50 korte kapitler, og er uten en eneste referanse til faglitteratur eller annet. Flere poenger eller overordnete budskaper blir tvunnet sammen. 1) Maskulinitetens essens (i menn og kvinner) er å strebe etter frihet, ekspansjon og den trans­personlige væren. Dette (evt. et annet personlig kall eller formål i livet) må den maskuline mannen prioritere høyere enn spesifikke relasjoner, ellers oppgir eller undertrykker han sin egen sanne natur. Feminitetens essens (i kvinner og menn) er å strebe etter kjærlighetsflyten i et forhold. 2) Mannen må oppdage graden av sin maskuline seksuelle essens, og erkjenne dens natur fullt ut. Han må unngå to dumme kjønnsroller: den tradisjonelle primitive macho-typen, og den moderne bleke, kraftløse «mannslingen» («a new age whimp») som kompromitterer sin maskuline essens for å tilfredsstille sin moderne maskuliniserte kvinne.

Det er mange bra avsnitt i boken som kan trekkes ut som sitater, og mange gode innsikter, men generelt sett virker det som om Deida bare duger i rollen som elsker, at det bare er denne rollen som primært interesserer ham. Når han midlertidig går lei en dame, kan han trygt vende tilbake til sin «misjon i livet, sitt transpersonlige kall». Ikke et ord om farsrollen, eller om langvarige, dypere forhold. Han gir inntrykk av at 80 % av damer (de som har motsatt seksuell polaritet enn de 80 % av menn som han selv representerer) er ekstremt lunefulle. Ejakulasjonskontroll er viet to korte kapitler (her kunne han f.eks. ha referert til Jolan Changs klassiker «The Tao of Love»).

«En hver mann vet at hans høyeste formål i livet ikke kan bli redusert til en spesifik relasjon [med en annen person]. Hvis en mann prioriterer en relasjon over hans høyeste formål, svekker han seg selv, gjør universet en bjørnetjeneste, og bedrar sin kvinne fra [et forhold med] en autentisk mann som kan tilby henne sitt fulle og hele nærvær.»

 

Annet:

• Timothy Hogan: Gnosis: Forbidden Self Discovery.

Timothy Hogan er en Grand Master og innviet innen flere esoteriske ordener, og har skrevet et par bøker (her). I første halvdel av intervjuet prates det om den høyeste mystiske erkjennelse, kalt «gnosis», at det er en evig og direkte forbindelse mellom Gud/Det guddommelige og hvert eneste levende vesen i Kosmos (Wiki: Mystical experience). Presteskapene har ofte vært mer opptatt av å fremheve seg selv som et nødvendig mellomledd, fremfor å hjelpe til med å forsterke opplevelsen av den direkte forbindelsen mellom Gud/Det guddommelige og individet.

Intervjuer foreløpig bare tilgjengelig som mp3-lydfil; ikke på YouTube.

• Timoth Hogan: Covert history of the Knights Templar.
• John Apsley: These are the Suppressed Cancer Cures (& how to get them) [Series 09 – Program 2A].
• Peter Levenda: From Tantra to Alchemy 1 & 2 [Series 6 – Program 3].
• Petter Amundsen: 7 Steps from Shakespeare to Oak Island 1 & 2 [Series 4 – Program 18].
• Peter Levenda: Perfect Storm – JFK, Nazis, & Renegade Bishops [Series 1 – Program 14].
• Jeroen van Straaten: Breakthrough! 1 & 2 [Series 5 – Program 2].
• Paul Lappin: The Green Man & The Arcadian Shepherds 1 & 2 [Series 4 – Program 6].

Linker:

• Forum Borealis’ hjemmeside.
• Intervjuene ordnet i serier og i riktig rekkefølge innen hver serie.
• Forum Borealis’ intervjuer på YouTube.

 

First blog post

This is your very first post. Click the Edit link to modify or delete it, or start a new post. If you like, use this post to tell readers why you started this blog and what you plan to do with it.

Blog post title

This is an additional placeholder post. Click the Edit link to modify or delete it, or start a new post.

Blog post title

This is an additional placeholder post. Click the Edit link to modify or delete it, or start a new post.

Blog post title

This is an additional placeholder post. Click the Edit link to modify or delete it, or start a new post.