I denne artikkelen ser vi nærmere på en bok der Lyssa Royal har kanalisert stoff fra en broget ET-gruppe der temaet er zetaene og deres hybridprosjekt her på Jorden. ET-gruppen inkluderer en zeta og en zeta-hybrid. Det interessante er at denne boken kom ut i 1992, tre år før Nancy Lieder etablerte web-basen ZetaTalk der hun hevder å være talsperson for en zeta-gruppe som befinner seg her på Jorden, og som hun hevder å være i fysisk og telepatisk kontakt med. Overens­stemmelsen i det innholdet som overføres til Lyssa Royal og til Nancy Lieder øker troverdig­heten til at overlappende ET-grupper står bak. Da boken formidler temmelig avanserte og nyanserte innsikter, som forutsetter noe bakgrunnskunnskap, vil jeg for nye lesere anbefale følgende artikkel som en introduksjon,  Zetaene: Forbereder de Jordens nye æra med et hybrid­program? (2013). Bokens overordnete budskap er at vi, på sjelsnivå frivillig og samarbeidende, er involvert i et gigantisk og uhyre komplekst evolusjonsprosjekt som vil tjene begge parter gjennom samskapelsen av en zeta/menneske-hybridart.

Royal Lieder

Lyssa Royal

Lyssa Royal Holt (hun giftet seg med Ronald Holt i 1995) er bosatt i Arizona, USA. Hun har en Bachelor-grad i psykologi, og er sertifisert lærer i taoist-yoga. Siden 1985 har hun vært seminarleder, kanalisator og forfatter. Hun står bak web-basen LyssaRoyal.net. Hennes primære interesse er menneskehetens åndelige evolusjon. Siden 1990 har hun vært meget aktiv i Japan, der hun driver med opplæring av kommende kanalisatorer.

Lyssa Royals første bok kom ut i 1989, The Prism of Lyra: An Exploration of Human Galactic Heritage. I 1992 kom en revidert utgave av boken (faksimile), som her gis en kort evaluering. I bokens første kapittel presenteres en slags åndsvitenskapelig kosmologisk ramme, der det levende vesens evolusjon (og involusjon) knyttes til syv «densiteter», der menneskeheten nå tilhører tredje densitet og mange er modne nok til snart å krysse terskelen til fjerde densitet. I kapittel 2 utpekes Lyra-stjernebildet (der Vega er den stjernen som skinner sterkest) som opphavet til de huma­noide evolusjonslinjer i vår galakse. I bokens kommende kapitler presenteres så «historiene» til de enkelte humanoide evolusjonslinjer (de fra Sirius, Orion, Pleiadene, Arcturus, Jorden og Zeta Reticuli).

Da ingen spesifikke kilder oppgis for hver av påstandene som presenteres i boken, kan ikke boken på noe vis kvalifisere som historie. Boken må i stedet betegnes som en personlig sammen­setning av diverse fortellinger som er basert på omfattende men uspesifisert kanalisert materiale. Boken kan derfor ikke brukes som et fundament, som noe man kan bygge videre på. Fortellingen om den humanoide evolusjonslinjen som foregikk på Zeta Reticuli danner basisen for Royals neste bok.

“Visitors from Within” (1992)

Royals neste bok var Visitors from Within: Extraterrestrial Encounters and Species Evolution, som kom i mars 1992. Boken har ti kapitler med kanalisert materiale fra 1991 til februar 1992. I 1999 kom andre utgave (faksimile), hvis eneste endring er to nye kapitler. Kapittel 11 («Contactee Children») omhandler barn som er kontakt­personer, mens kapittel 12 («Heart of the Children») gir ordet til den ikke-fysiske zeta-menneske-hybriden Ethil som forteller sin historie.

Royal og Priest forklarer innledningsvis hvordan kanalisering med forskjellige ET-vesener generelt foregår:

“Kanaliseringsprosessen er enkel. Lyssa går inn i en meditativ tilstand der hennes personlighet kobler seg fra den ordinære sansningen av virkeligheten. En annen bevissthet kobler seg energetisk og telepatisk til hennes hjerne og bruker den så som en oversettelses­mekanisme for de begreper som diskuteres. Ikke på noe vis blir Lyssa «overtatt» av et annet vesen. Dette er fullt ut en samarbeidende prosess mellom Lyssa og vesenet. Prosessen kan avbrytes når som helst av kanalisatoren. Når sesjonen er over, bevarer Lyssa et drømme­lignende minne av hva som har foregått. Under transen blir ET-vesenet via Lyssa utspurt av medforfatter Keith Priest og/eller andre individer fra en gruppe som har møtt opp på private eller offentlige treff.”

Lyssas kommunikasjon med zetaene beskrives imidlertid som en langt mer komplisert prosess, som minner mye om den prosessen som Nancy Lieder noen år senere kom til å beskrive. Den viktigste forskjellen er kanskje at Lieder hevder at kommunikasjonen med henne er direkte telepatisk via hennes dagsbevisshet, mens Royal opplever seg mer som en tradisjonell kanali­sator (der personligheten sitter i «bilens baksete» og får med seg litt av det som skjer).

Lyssa introduserer så de fire ET-vesenene som blir sitert i boken:

  • Germane. Dette vesenet betrakter seg som en «vi»-gruppebevissthet. Det engelske navnet kan oversettes med «kommer fra samme kilde». Samarbeidet mellom Royal og Germane kom til å bli langvarig, og resulterte i i 2013 i utgivelsen av Galactic Heritage Cards bestående av 108 kort (Germane forklarer samtlige kort i en serie YouTube-videoer). Germane har ingen forbindelse eller assosiasjon med Count of St. Germain som døde i 1784.
  • Sasha. Dette vesenet hevder å være en fysisk kvinne fra Pleiadene. Hennes spesialitet er å opprette kontakt mellom forskjellige planetariske sivilisasjoner. Hun interesserer seg særlig for de forskjellige evolusjonsmønstre på planeter som er under utvikling. Mens Royal og Sasha personlighetsmessig opprinnelig sto langt fra hverandre, har de beholdt kontakten opp gjennom årene, og deres energier har smeltet mer og mer sammen.
  • Bashar. Dette vesenet hevder å være en fysisk mann fra Essassani-arten, som er en skapt hybridart (under utvikling) med DNA fra Homo sapiens og zetaene. Bashar synes å være ganske aktiv i å kommunisere med jordmennesker, og det er mye informasjon om og fra ham på web og YouTube. I 2016 kom dokumentarfilmen First Contact, der Darryl Anka forteller om sin kontakt og kommunikasjon med Bashar.
  • Harone. Dette vesenet hevder å være en representant for zetaene, og å være ansvarlig for å koordinere noen av de genetiske forskningsprosjektene som zetaene er involvert i.

I det følgende gis korte oppsummeringer fra enkelte av bokens kapitler.

Kap. 1 (“History of the Zeta Reticuli”)

Germane gir en imponerende presentasjon av zetaenes evolusjonshistorie. Denne historien skal ha begynt i Lyra-stjernebildet, og fortsatt på planeten «Apex» i stjernesystemet Zeta Reticuli. Derfra skal befolkningen etter en lengre periode ha spredd seg i fraksjoner utover i galaksen for å etablere seg enten på enorme rombaser ute i verdensrommet eller på diverse planeter.

Apex ble «urplaneten» for de hundrevis av zeta-arter som vi i dag generelt omtaler som «zetaene» eller «de grå». Etter mange tusener av år på Apex hadde de greid å ødelegge det globale økosystemet til de grader – gjennom miljøforurensning og radioaktiv stråling – at de ble tvunget til å flytte ned i underjordiske huler og bo der permanent. Det var i denne underjordiske perioden, som også varte i flere tusen år, at zetaene pga. fødselsproblemer begynte å klone seg selv. Deres analyser av de psykologiske årsaker til at de hadde forårsaket global økologisk kollaps, resulterte i at de iverksatte programmer for å utviske nærmest fullstendig emosjoner, seksualitet, kjønns­differensiering og individualitet i deres art. Intime én-til-én relasjoner opphørte også, til fordel for kollektiv-opplevelsen. Alt dette lyktes de i, til over­mål!

al-2

Zetaenes kroppsbygning og sanseapparat tilpasset seg på naturlig vis det nye habitatet under overflaten, godt hjulpet av genetiske programmer som skjøt fart på denne prosessen. Deres kosthold ble radikalt endret, og gjennom genetiske programmer greide de gradvis å utvikle et nytt stoffskifte­system.

I den underjordiske perioden oppsto forskjellige kulturer, som skilte seg fra hverandre bl.a. i deres etiske orientering. Noen av kulturene utviklet seg i en sterkt selvisk og hierarkisk retning («Service-to-Self»), mens andre kulturer utviklet seg i en uselvisk og partnerskapsbasert retning («Service-to Other»). De forskjellige kulturene krystalliserte seg etter hvert til fraksjoner. Da zetaene til slutt valgte å komme opp til overflaten, hadde fraksjonene vokst så langt fra hverandre at det ikke lenger var noe samhold mellom dem. De aller fleste fraksjonene valgte å forlate planeten. De dro hver sine veier, etablerte seg på nye steder, og differensierte seg etter hvert til egne zeta-raser eller zeta-arter. I dag er Apex bare et fjernt minne for zetaene.

Germanes presentasjonen av zetaenes historie stemmer godt overens med den historien som Nancy Lieders zeta-gruppe noen år senere formidlet henne. De to versjonene har imidlertid også hver sine unike spennende detaljer og perspektiver.

Kap. 2 («Zeta Reticuli Revelations»)

Dette kapittelets tema er det pågående zeta-jordmenneske-hybridprosjektet. Kapittelet er basert på en kanalisert gruppesesjon der mange spørsmål kom fra salen. Spørs­målene ble utførlig besvart. Bashar svarte fra sitt insider-perspektiv som en zeta-menneske-hybrid (disse hybridene er ennå ikke overført til Jorden), mens Harone svarte fra sitt insider-perspektiv som en zeta-genetiker som er engasjert i hybridprosjektet.

ET-vesenene poengterte sterkt at hybridprosjektet er et fellesprosjekt som både zetaene og jordmenneskene har godkjent på både artsnivå og sjelsnivå, og som hvert enkelt jordmenneske som deltar i først må ha godkjent på sjelsnivå. Begge artene (på sjels­nivå) ser store evolusjonære fordeler ved dette hybridprosjektet. I de første fasene av prosjektet er det imidlertid ingen tvil om at det er zetaene som opptrer som den aktive parten som sitter med den teoretiske innsikten og den praktiske kompetansen.

Ordet «hybrid» i denne sammenheng betyr ikke at den arten som skapes nødvendigvis har eksakt 50 % DNA fra hver av foreldre-artene, slik tilfellet er ved naturlig krysning mellom to uliker arter eller underarter. Det er heller ingen grunn til å tro at hvert av de ytre trekkene ved disse hybridene vil være et kompromiss mellom foreldre-artene. Noen trekk kan med fordel komme fra zetaene, mens andre trekk med fordel kan komme fra Homo sapiens.

Utfordringen for jordmenneskene er å bli dagsbevisst dette samprosjektet der vi er jevnverdige deltakere, og at vi på det dagsbevisste og underbevisste plan mister all personlig frykt for dette ukjente. Slik kan vi bli en aktiv og positiv deltaker i dette partnerskapet, fremfor å gå rundt med en fryktbasert illusjon om å være offer for noe mystisk og skrekkelig som det til og med er kulturelt tabu å snakke om.

Ifølge Harone var årsaken til at zetaene valgte akkurat jordmennesket til dette hybrid-prosjektet, at vi har et felles genetisk opphav fra Lyra-stjernebildet. Det er dette felles opphavet som gjør hybridprosjektet praktisk mulig, selv om de to artene står svært langt fra hverandre, ikke bare psykologisk og fysiologisk, men også evolusjonært. Zetaene har erkjent at de gikk for langt i å utviske sine emosjoner, sin seksualitet og kjønns­differensiering på Apex, og at deres fremtid nå beror på å kunne korrigere dette via skapelsen av en hybridart.

Et kompliserende fenomen for zetaene i deres kommunikasjon med oss, er vår fragmentiserte bevissthet i form av en underbevissthet. Dette er visstnok et ganske sjeldent fenomen i universet. Harone kommenterer:

«Fra der vi kommuniserer med dere, kan vi ikke skjelne forskjellen mellom de to lagene. Så dersom underbevisstheten deres sier én ting, og dagsbevisstheten [personligheten] sier noe annet, hører vi den høyeste stemmen.”  [s. 20]

al-4

Kap. 3 («Sexuality and Zeta Reticuli»)

I dette kapittelet går det frem at zetaene ennå ikke fullt ut har forstått hvordan seksualitet og emosjoner er intimt forbundet med hverandre i jord­mennesket. Dette kan forklare noen av de «ydmykende» seksuelle situasjoner som jordmenneskene noen ganger havner i under de såkalte «bort­føringene», på engelsk kjent som «abducted by the Greys phenomenon». Ifølge Harone har zetaene nå verken anatomisk-fysiologiske eller psykiske kjønnsforskjeller, bare genetiske forskjeller (XX og XY).

Harone poengterer at jordmennesker som på sjelsnivå ikke har sagt ja til å delta i hybrid­prosjektet, ikke en gang havner på zetaenes radar (når mennesker skal samles i romskipet) pga. ikke-matchende frekvensnivåer. Fra zetaenes perspektiv er det derfor ikke mulig å inkludere jordmennesker i hybrid­prosjektet dersom de ikke allerede har gitt sin godkjennelse.

Zetaene har oppdaget at de hybride babyene og smårollingene trenger kjærlighet og oppmerk­somhet av den typen som jord­mennesker men ikke zetaer kan gi. Dette er grunnen til at mange jordkvinner under «bort­føringene» blir invitert inn i kamrene i romskipene der hybridbarna oppholder seg. Og i mange tilfeller er kvinnen faktisk moren til hybridbarnet.

Kap. 4 («The Abduction Process»)

I dette kapittelet beskriver Harone bl.a. hvordan zetaene interagerer med jordmenneskene via en supercomputer i romskipene. Den sentrale delen av computeren kan betraktes som organisk, og derfra utgår uorganiske ekstensjoner som kan fungere som bruker­grensesnitt. Zeta-gruppebevisstheten er tilkoblet computeren via harmoniske svingninger (ikke ledninger!), og gruppebevisstheten kan styre computeren via telepati. Computeren har en elektro­magnetisk forbindelse med alle de jordmennesker som på sjelsnivå har sagt seg villige til å delta i samarbeids­prosjektet.

Disse strukturelle koblingene gjør at zetaene telepatisk via computeren kan sende ut en masse­­forespørsel når de ønsker hjelp til en bestemt oppgave. De av jordmenneskene som på sjelsnivå mottar signalet og som vil tilby sin hjelp, responderer med å sende et positivt signal tilbake. Computeren velger så ut de jord­menneskene som er best kvalifiserte til oppgaven, og plukker dem opp i romskipet. Det hele foregår ganske så automatisk da det er zetaenes masse­bevissthet fremfor individuelle beslutninger som styrer forløpet. De forskjellige formålene med organiske implantater i kontaktpersonene blir omtalt, samt formålet med den legendariske «analsonden».

Kap. 5 («Hybrids and their Creation»)

I dette kapittelet beskriver Harone noen av utfordringene som hybridprosjektet byr på når det gjelder å integrere de eterisk-subtile energier/legemer til zetaene og jordmenneskene i hybridene. Det gis også en beskrivelse av utseendet til de foreløpige hybridene.

Kap. 6 («Changing the Abduction Experience»)

Kapittel 6 er etter min mening bokens klimaks. Her understrekes, på flere originale vis, hva det innebærer at hybridprosjektet faktisk er et samarbeid mellom to arter. Germane, som ikke er zeta, er i posisjon til å betrakte og reflektere over hybrid­prosjektet som en nøytral observatør fra utsiden. Han gir således et nytt og spennende perspektiv på saken, da vi frem til nå bare har hørt om prosjektet fra de to parter som er direkte involvert.

Så lenge myndighetene holder menneskeheten fullstendig uvitende om ET-emnet generelt, for ikke å snakke om hybridprosjektet, samt at jordmenneskets direkte deltakelse i prosjektet bare foregår i en endret bevissthetstilstand der personligheten er frakoblet, er det flere grunner til at en stor andel av de menneskelige deltakerne i hybridprosjektet har følt seg som ufrivillige ofre i et «hinsides» eksperiment som de knapt kan sette ord på. De føler seg traumatiserte. Deres personlighet mangler en begrepsmessig forståelsesramme for å kunne tolke opplevelsene.

Germane gir teknikker og råd for hvordan de menneskelige deltakerne kan ta kontroll over situasjonen og sin personlige deltagelse i hybridprosjektet. Hvilke kommunikasjonsmetoder er mest effektive overfor zetaene? Menneskene er også istand til å si NEI til de former for samarbeid som de ut fra egne behov ikke finner formålstjenlig; de må bare si nei på en måte som zetaene tydelig oppfatter.

Alien abduction
Personen som ligger på bordet kan føle seg som et offer, men kan si nei og endre konteksten for samarbeidet.

Et av rådene som Germane gir, er å visualisere et intenst, elektrisk, blått energifelt rundt kroppen. Dette skal redusere evt. smerte man påføres, samt være et tydelig signal til zetaene om at du er en aktiv deltaker som de kan kommunisere med.

Spør om du kan undersøke dem, evt. gi dem en forsiktig massasje! De vil si ja.

Kap. 7 (“Behind the Walls”)

Mennesker som sitter i fengsel er ikke i mindre grad enn andre gjenstand for ET-studier, og de blir i samme grad som andre tatt med som gjester til romskip. Forskjellige ET-grupper (selviske og uselviske) studerer og kommuniserer med dem av forskjellige årsaker.

Kap. 9 («First Contact»)

I dette kapittelet presenterer Sasha, den fysiske kvinnen fra Pleiadene, først to tilfeller av kontaktprogrammer som fant sted i andre stjernesystemer. I det ene tilfellet forløp kontakt­programmet på ideelt vis, der den planetariske befolkningen som mottok besøk (alltid først opplevd som «innenfra», så som «utenfra») hadde en positiv holdning til den gradvis mer manifesterte «åpen­baringen». I det andre tilfellet hadde kontaktprogrammet et temmelig traumatisk forløp. Den planetariske befolk­ningen som mottok besøk var så negativ til denne muligheten at de fortrengte sine sanse­inntrykk og observasjoner i den grad at denne psyko­patologien resulterte i psykokinetiske poltergeist-fenomener! Sasha forteller så om hvilke effekter zeta-jordmenneske-kontakt­programmet har hatt på zeta-psyken, hvilket må sies å være et originalt og spennende bidrag.

Temaer som ikke blir nevnt i «Visitors from Within»
  • Planeten Nibiru, dens rolle i Jordens og menneskehetens historie, før og nå.
  • Anunnakiens rolle i menneskehetens fortidige historie.
  • Roswell 1947-hendelsen. Hva som da skjedde, og dets etterspill frem til i dag.
  • Zetaenes bruk av bioroboter, f.eks. i forbindelse med «bortføringsfenomenet».
ZetaTalk

Boken Visitors from Within ble som nevnt publisert tre år før Nancy Lieder i 1995 opprettet web-basen ZetaTalk. Lieder er fortsatt meget aktiv på ZetaTalk, nå 22 år senere, som talsperson for den uselviske zeta-gruppen som etablerte seg på Jorden. For ZetaTalk-fans bør Visitors from Within være meget interessant. ZetaTalk-zetaene kommenterte selv bøkene til Royal i et av deres tidligste notater, Lyssa Royal (15. juli 1995):

«Kanaliseringsbokserien til Royal er ypperlig, og gir en nær representasjon av den informa­sjonen som blir kanalisert. Vi vil råde leserne til ikke å ta alle uttalelsene bokstavlig, da språket kan være blomstrete i et forsøk på å kommunisere våre og våre brødres mening slik at alle kan forstå det. Prøv å fange opp den underliggende mening fremfor å gå etter bokstavlige tolkninger. Lytt med ditt hjerte. Kanalen, Lyssa, ble presentert for en av våre hybrider for å forstå bedre hvordan denne hominoiden passer inn i helheten. I hennes forståelse av at denne hominoiden vil bli den intelligente livsformen på Jorden i fremtiden, antok hun at han var fra fremtiden. Når man møter noen fra en annen kultur, antar menn­eskene at det vil være noen begreper som den ene parten bruker som den andre parten vil ha vansker med å forstå. Det samme gjelder når man prater med noen i et annet språk, oversettelsesproblemer forventes, der ordnyanser kommer inn og kan endre meningen. Kanalisert materiale formidlet fra en fremmed rase til et menneske bør alltid leses med vektlegging på det overordnete inntrykket, og bør gis minst den samme feilmargin pga. kommunikasjonsvansker som mennesker gir hverandre.»

Informasjonen som ZetaTalk-zetaene har formidlet via Lieder utgjør et meget omfattende materiale:

  • en fullmoden åndsvitenskapelig kosmologi som overgår både teosofi og antroposofi;
  • en ny versjon av menneskehetens forhistorie og historie som på en genial måte integrerer de beste innsiktene fra bøkene til Immanuel Velikovsky (1895-1979) og Zecharia Sitchin (1920-2010), samt bidrar med mye nytt og originalt stoff;
  • løpende kommentarer til politiske, media-relaterte, sosiologiske og natur­vitenskapelige hendelser og fenomener fra 1995 til i dag.

I 1999 ble en del av informasjonen som zetaene frem til da hadde formidlet til Lieder, ordnet og utgitt i en bok på 268-sider, ZetaTalk: Direct Answers from the Zeta Reticuli People.

al-7
Bokomslag, der en zeta peker opp mot den innkommende planeten Nibiru.

For Lyssa Royal-fans bør den boken være meget interessant, og være en fin introduksjon til zetaenes kosmologi og deres innsikter i tilstanden her på Jorden.

Kilder og ressurser

Lieder, Nancy (1999): ZetaTalk: Direct Answers from the Zeta Reticuli People. Bok, 268 s.

Myhre, Rolf Kenneth:

* Tema-siden ET/V-portal.

* Tema-siden ZetaTalk & Nibiru.

* Zetaene: Forbereder de Jordens nye æra med et hybridprogram?. Artikkel, 2013.

Royal Holt, Lyssa:

* LyssaRoyal.net. Web-base.

* Lyssa Royal Holt Interview (YouTube). 48 min.  Royal intervjues av Reuben Langdon.

& Priest, Keith (utg. 1 1989; rev. utg. 1992): The Prism of Lyra: An Exploration of Human Galactic Heritage. Faksimile // Bok (nytt opplag 2011).

& Priest, Keith (utg. 1 1992; 2. utg. 1999): Visitors from Within: Extraterrestrial Encounters and Species Evolution. Bok, 197 s. Faksimile //  Bok.

ZetaTalk [web-base].